NRK brøt god presseskikk ved ikke å opplyse om bindinger

NRK publiserte i november 2024 en artikkel som stilte spørsmål ved om stortingspolitiker Sandra Borch kvalifiserer til å stå i Sametingets valgmanntall. På fronten var tittelen: «Fem personer anklaget for å være ‘falske samer’ – Sandra Borch er én av dem». Artikkelen ble også gjenstand for debatt på Dagsnytt 18.

Klager A:

Sandra Borch opplevde seg utsatt for «etnisk gransking». Hun mente NRKs artikkel var stigmatiserende og et overtramp mot hennes og familiens samiske identitet. Hun reagerte særlig på formuleringen «falsk same». NRK hadde ikke et godt nok kildegrunnlag for «å definere sannheten» om hennes slekt, argumenterte klager, og fremholdt at redaksjonen kun baserte seg på kirkebøker og folketellinger som to slektsgranskere hadde undersøkt. Forbehold og nyanser ble gjemt bort i faktabokser, skrev klager.

Ifølge Borch hadde NRKs journalister bindinger som burde vært opplyst om. En av journalistene er mor til en daværende sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund (NSR), og samboer med en mann som jobber i NSRs sekretariatet. Samboeren er i tillegg fetter av den ene slektsgranskeren som NRK brukte som kilde, og en annen av journalistene har jobbet i NSRs ungdomsutvalg, opplyste hun.

Klager B:

Nordkalottfolket mente NRK brøt god presseskikk både overfor Sandra Borch og samer som gruppe. NRKs omtale var stigmatiserende og manglet tilstrekkelig dokumentasjon, ifølge klager, som blant annet reagerte på formuleringen «falske samer». Klager reagerte også på at Dagsnytt 18s programleder uttalte seg konstaterende om at Sandra Borch ikke oppfyller kriteriene for å stå i valgmanntallet.

Også Nordkalottfolket anførte at NRK har bindinger til NSR. NSR har ønsket gransking av Sametingets valgmanntall parallelt med at NRK har undersøkt temaet, skrev klager, som viste til de samme bindingene som Sandra Borch pekte på. Ifølge Nordkalottfolket var ikke bare dette noe NRK burde opplyst om i artikkelen, men bindinger som rokket ved uavhengigheten til journalistene.

Mediet:

NRK avviste å ha brutt god presseskikk. Reglene for valgmanntallet er lovbestemt, og det er ikke et etnisk register over alle samer i Norge, men over hvem som kan stemme og stille til valg, påpekte NRK. Det bør gjøres kritisk journalistikk på Sametinget og valgmanntallet i likhet med andre maktstrukturer i Norge, fremholdt mediehuset. Hvis ikke Sandra Borch oppfyller kriteriene for valgmanntallet, har hun urettmessig stilt til valg tre ganger, skrev NRK, som mente å ha tatt alle nødvendige forbehold i artikkelen. Kildegrunnlaget var bredt, og inkluderte en rekke åpne kilder i tillegg til kirkebøkene og folketellingene. Sandra Borch har selv ikke villet svare på spørsmål eller bidra med opplysninger, forklarte NRK.

NRK avviste at omtalen var stigmatiserende. «Falske samer»-formuleringen er blitt brukt i både mediene og det samepolitiske miljøet som en fellesbetegnelse på klagesaker om det samiske valgmanntallet, argumenterte NRK. Når det gjelder Dagsnytt 18-sendingen, anførte NRK at det var en forenklet spissformulering som programlederen brukte for å presentere debatten, inkludert kritikk mot NRK selv.

Journalistene var ikke inhabile, og bindingene som klager viste til, var ikke nødvendige å opplyse om, ifølge NRK. Det er Sametingets administrasjon som behandler klagesaker på valgmanntallet, ikke politikerne på tinget, understreket mediehuset.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2, som er en del av journalistikkens grunnmur. Mediene skal sørge for at opplysninger er korrekte, sikre tilstrekkelig bredde i valg av kilder og ta nødvendige forbehold.

Kritisk journalistikk

PFU ser at NRK har forsøkt å finne ut om Sandra Borch oppfyller kriteriene for å stå i Sametingets valgmanntall uten å finne helt klare svar, og utvalget forstår at klager opplever artikkelen som mistenkeliggjørende.

Samtidig merker PFU seg at NRK har undersøkt flere skriftlige, historiske kilder, samt involvert to eksterne slektsgranskere. Det kom frem av artikkelen hvilke metoder NRK brukte, og det ble opplyst om svakheter ved kildene. Selv om sentral kildekritikk var plassert under en nedtrekksfane nederst i artikkelen, finner PFU at dette synliggjorde redaksjonens kildekritikk overfor publikum.

Slik PFU ser det, kunne NRK publisere resultatet av undersøkelsene uten at det var i strid med VVP 3.2. PFU påpeker at det er en del av pressens samfunnsoppdrag å granske makt og myndigheter, også i tilfeller der temaet er ømtålig eller kontroversielt, og man ikke finner endelige svar. Sandra Borch måtte som profilert stortingspolitiker akseptere et kritisk søkelys, og NRK var i sin rett til å granske om hun oppfyller kriteriene til Sametinget.

Utvalget ser at NRK brukte en konstaterende formulering i innledningen av debatten på Dagsnytt 18. PFU faller imidlertid ned på at dette var en spissing som kan aksepteres gitt konteksten og hensikten, som var å legge til rette for debatt, og kritikk mot NRK selv.

Etnisk tilhørighet

PFU kan like fullt forstå at klagerne opplever publiseringen som et overtramp. Etnisk tilhørighet er en del av en persons egenart og identitet som menneske, og kan være et sårbart tema for den det gjelder, spesielt hvis man tilhører en minoritet. Historisk sett har den samiske minoriteten i Norge blitt utsatt for diskriminering og undertrykkende fornorskningspolitikk.

VVP 4.3 skal hindre stigmatiserende ordbruk og medieomtale som på unødig vis krenker folks etnisitet og identitet. PFU understreker betydningen av dette kravet når man lager journalistikk på et tema som i den innklagede saken.

Kritisk til «falske samer»

Utvalget er kritisk til at NRK på fronten brukte begrepet «falske samer». PFU forstår at klagerne mener ordbruken utfordrer VVP 4.3.

PFU ser samtidig at begrepet var presentert som en påstand, og ikke et konstatert faktum, samt at det stod i hermetegn, noe som dempet formuleringen. PFU vektlegger også at det kom frem av artikkelen at NRK ikke stiller spørsmål ved om Borch er same, men at det var Sametingets egne kriterier for valgmanntallet som ble undersøkt. Utvalget faller ned på at VVP 4.3 ikke er brutt.

Journalistenes bindinger

PFU merker seg at klager mener det eksisterer bindinger mellom NRKs journalister og det politiske partiet NSR, som er representert på Sametinget. PFU er enig i at en av journalistene har bindinger som det er presseetisk relevant å vurdere: hun er mor til en daværende sametingsrepresentant og samboer med en mann som er ansatt i samme parti.

VVP 2.2 pålegger alle redaksjonelle medarbeidere å verne om sin uavhengighet og integritet, og unngå bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet. VVP 2.3 krever at mediene viser åpenhet om bindinger som kan være relevante for publikums oppfatning av journalistikken. Dette er viktig for å sikre tilliten til redaktørstyrte medier.

Etter PFUs vurdering var bindingene i dette tilfellet ikke av en karakter som hindret journalisten fra å dekke saken, jf. VVP 2.2. Det er ikke NSR som behandler klagene på Sametingets valgmanntall.

Imidlertid er NSR en viktig maktfaktor i den samiske politikken, og NSR har fremmet forslag om å granske valgmanntallet. Gitt at valgmanntallet og håndteringen av regelverket også er et politisk spørsmål, konkluderer PFU med at NRK skulle opplyst om journalistens bindinger, jf. VVP 2.3.

NRK har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 2.3.

Oslo, 26. mars 2025

Ellen Ophaug, Ole Kristian Bjellaanes, Ådne Lunde, Eivind Ljøstad, Kjersti Thorbjørnsrud, Ingrid Rosendorf Joys, Ylva Lindberg