Norske mål i sikte for Putin hvis det blir krig, viser avsløring. Kjernevåpen er ikke utelukket.

Listen over den russiske krigsflåtens angrepsmål i Vest-Europa er lang. Det inkluderer Bergen, Rena og Rygge, ifølge Financial Times.

Europeerne er «mer eller mindre forsvarsløse», hevder Russlands president Vladimir Putin. Foto: Sergei Guneyev, Sputnik/AP/NTB

Hemmelige russiske dokumenter og kart viser at flere steder i Norge er eller var mål for den russiske krigsflåten. Den russiske marinen skal kunne treffe i alt 32 mål i Vest-Europa med missiler i en potensiell konflikt med Nato, skriver Financial Times.

Missilene kan også ha kjernefysiske sprengladninger og er såkalte sjøbaserte taktiske atomvåpen. Disse er mindre kraftige enn de strategiske atomvåpen rettet inn mot USA. Men de er kraftigere enn bombene som falt over Japan i 1945.

Dokumentene, som den britiske storavisen har sett, skal være del av en presentasjon for en gruppe offiserer og er laget i perioden 2008–2014. Det er i årene frem til Russlands invasjon og anneksjon av Krymhalvøya, som har tilhørt Ukraina siden 1954.

– Overraskelse usannsynlig

– Alle militærstyrker som har missiler, inkludert Norge, vil ha en forhåndsbestemt liste over mål. Det ligger mye planlegging bak slike angrep, sier Fabian Hoffmann. Han er spesialist på atomvåpenpolitikk og strategi ved Universitetet i Oslo.

Han tror et overraskelsesangrep er mulig, men svært usannsynlig.

– Hvis du samlet alle angrepslistene fra alle grenene av det russiske militæret, ville det sannsynligvis være tusenvis av mål over hele Europa i ulike scenarioer, sier han.

Hoffmann mener peker på at konteksten for presentasjonen er ukjent.

– Ble denne offiseren spesifikt bedt om å lage denne listen, eller var det en slags sysselsetting for ham? Det er vanskelig å tolke.

– Dette er verdifull informasjon

Generelt blir slike planer revidert ganske ofte, sier Hoffmann. De har helt sikkert blitt revidert etter starten av fullskalakrigen og Finlands og Sveriges NATO-medlemskap.

– Jeg ville bli overrasket om akkurat denne planen eksisterte slik den er nå. sier han.

– Det vi kan si med sikkerhet er at Russland, selv mellom 2008 og 2014, aktivt planla å angripe forskjellige typer mål over hele Europa og Norge. Dette er verdifull informasjon på et overordnet nivå.

Massive missilangrep

Avsløringene tyder på at Russland en god stund har sett for seg muligheten for en storkonflikt med Vesten. De viser også at Russland har beholdt evnen til å frakte taktiske kjernevåpen på overflatefartøyer. Dette øker ifølge eksperter faren for ulykker og raskere eskalering av konflikter.

Dokumentet har også formuleringer om den russiske marinens store mobilitet. Og dens evne til å gjennomføre massive overraskelsesangrep med missiler.

Spesielt den baltiske flåten kan komme til å utgjøre en trussel mot Norge.

Avisen skriver at målene for den russiske flåten i Baltikum først og fremst ligger i Norge og Tyskland og inkluderer flåtebasen Haakonsvern i Bergen, radarstasjoner og baser for spesialstyrker.

De norske spesialstyrkene holder til på Rena i Østerdalen. Flyplassen og militærinstallasjonene på Rygge i Østfold ser også ut til å være plottet inn på kartet. Dette er i dag et av de såkalt omforente områdene i Norge hvor USA har fått innpass. Målene inkluderer også syv forsvarsindustri-anlegg.

Den russiske nordflåten har først og fremst militærindustri som angrepsmål, blant annet flere i Storbritannia. Scenariene som beskrives inkluderer planer for krig i Svartehavet, Det kaspiske hav og mot land som Russland i dag er alliert med. Som Kina og Nord-Korea.

Skrikende mangel på luftvern

Russlands president uttalte før sommeren at Europa har små sjanser mot russernes mange taktiske atomvåpen:

«Russland har mange flere enn det som finnes i Europa, selv om USA skulle frakte over sine», sa Vladimir Putin, ifølge BBC.

Han hevdet at de europeiske landene ikke har gode nok varslingssystemer, og derfor «er mer eller mindre forsvarsløse».

Forsker: Ikke overraskende

Saken er på ingen måte overraskende, sier Karen-Anna Eggen til Aftenposten. Hun er forsker ved Forsvarets høgskole, Institutt for forsvarsstudier. Eggen påpeker at bruken av missiler er helt sentralt i russiske forsvarsplanlegging.

– Vi vet jo at russerne har brukt betydelig kapasitet på å utvikle kjernefysiske missiler. Men kanskje like mye på langtrekkende konvensjonelle presisjonsvåpen. Og de kan bære også kjernefysiske stridshoder, sier hun.

Både kritisk infrastruktur, sivile og militære mål er i faresonen.

Hun mener dette viser at vi er sårbare, og at den varslede satsingen på luftvern er riktig og viktig.