Tysklands forbundskansler sier at USA tilbyr Ukraina «betydelige sikkerhetsgarantier». Men Støre tror ikke på enighet med Russland før jul.
Publisert: 15.12.2025 16:07 | Oppdatert: 15.12.2025 23:23
Norge og flere andre europeiske land er enige om flere punkter i en plan for å ende Russlands angrepskrig mot Ukraina. Det kommer frem i felleserklæringen fra en arbeidsmiddag i Berlin mandag kveld, der statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) også er til stede.
Blant annet er de enige om en europeiskledet multinasjonal styrke – støttet av USA – som skal hjelpe til i gjenoppbygningen av det ukrainske forsvaret, sikre ukrainsk luftform og sørge for trygghet ved kysten.
De skal også være til stede inne i Ukraina, ifølge uttalelsen.
Lederne støtter også et ukrainsk EU-medlemskap.
Erklæringen er signert av regjeringssjefer og statsledere i EU, Frankrike, Polen, Storbritannia, Tyskland, Italia, Portugal, Norge, Sverige, Danmark og Nederland.
Også den amerikanske utsendingen Steve Witkoff og Donald Trumps svigersønn Jared Kushner var til stede under arbeidsmiddagen.
– Lederne ønsker velkommen betydelig fremgang med president Trumps planer for å sikre en rettferdig og varig fred i Ukraina, heter det i erklæringen.
I erklæringen er det også tydeliggjort at det er opptil det ukrainske folk å vurdere hvordan de vil forholde seg til Russlands krav om ukrainsk territorium. Russland okkuperer i dag rundt 20 prosent av Ukraina.
– Lederne uttrykker sin støtte til president Zelenskyj og er enige om å støtte de avgjørelsene han til slutt gjør når det gjelder de spesifikke ukrainske temaene, heter det i erklæringen.
Trump: Nærmere avtale enn noensinne
USAs president Donald Trump snakket mandag kveld med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og europeiske ledere. Han sier at en fredsavtale er nærmere enn noensinne.
– Jeg tror vi er nærmere nå enn vi noen gang har vært, sa Trump til journalister etter telefonsamtalene.
Trump beskrev samtalene med Zelenskyj og lederne fra andre europeiske land som «svært lange og svært gode».
Trump omtalte videre støtten fra europeiske ledere som «enorm» og sa at de ønsker en slutt på krigen.
Det er ikke klart hvordan Russland stiller seg til forslagene.
– Konstruktive forhandlinger
Tidligere mandag ble det meldt om fremgang i fredsforhandlingene.
– De siste to dagene har forhandlingene mellom Ukraina og USA vært konstruktive og produktive, og vi har oppnådd reell fremgang, skriver Ukrainas forhandlingsleder Rustem Umerov på X.
– Den amerikanske delegasjonen ledet av Steve Witkoff og Jared Kushner jobber svært konstruktivt for å hjelpe Ukraina med å finne en vei til en varig fredsavtale, skriver han.
Hva den angivelige fremgangen går ut på, kommenterer Usterov ikke.
En ikke navngitt tjenesteperson sier til Reuters at «90 prosent av spørsmålene knyttet til Russland og Ukraina er løst».
Nyhetsbyrået melder også at det skal være fremgang i arbeided med sikkerhetsgarantier for Ukraina, og at disse skal ligne på Natos artikkel 5.Natos artikkel 5.Artikkel 5 er kjernen i forsvarsalliansen. Den slår fast at et væpnet angrep mot ett medlemsland er et angrep mot alle.
Merz: Nær en reell fredsprosess
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz sier mandag ettermiddag at USA har tilbudt «betydelige» sikkerhetsgarantier.
– Muligheten for en reell fredsprosess rundt krigen i Ukraina er nå nærmere enn på noe tidspunkt siden Russlands fullskala-invasjon startet i 2022, sier Merz på en felles pressekonferanse med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Berlin mandag.
Den ble gjennomført etter flere timers samtaler med amerikanske forhandlere.
– Jeg tror vi er nærmere nå enn vi har vært noen gang tidligere i å håndtere innholdet i hva en slik løsning skal være, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB i Berlin.
– Tror du man kan bli enige før jul?
– I forhold til Russland tror jeg ikke det. Fordi her er det et spørsmål om å finne en forståelse mellom Ukraina og viktige partnere. Også må jo president Zelenskyj og den ukrainske ledelsen være trygge på at de arbeider for en løsning som ukrainere selv kan støtte, sier Støre.
Om meldingene om at 90 prosent av spørsmålene skal være løst, sier Støre:
– De tallene lar seg ikke bekrefte i detalj, men det sier noe om at man har kommet langt, sier han.
Reuters’ kilder sier også at russiske myndigheter har gitt uttrykk for at de er åpne for at Ukraina kan bli med i EU.
I september i år hevdet president Vladimir Putin at Russland aldri har vært imot ukrainsk EU-medlemskap.
En offisiell kilde med kjennskap til samtalene sier samtidig til Reuters at USA fastholder at Ukraina må etterkomme Russlands krav om full militær tilbaketrekning fra Donbas-regionen.
Ukraina avviser dette og krever ytterligere forhandlinger ettersom «territorielle spørsmål er uløste», sier kilden.
– Bare Ukraina kan ta beslutninger om territorielle innrømmelser, sier Merz.
Viktig område
Donbas er navnet på området som utgjør de to ukrainske fylkene Luhansk og Donetsk. Ukraina kontrollerer i dag cirka 5000 kvadratkilometer i Donetsk. Et område som er nesten like stort som Akershus fylke.
Ukraina har brukt mye tid og store ressurser på å etablere militære fortifikasjoner langs den nåværende frontlinjen i Donetsk. Det dreier seg blant annet om skyttergraver, grøfter, piggtrådsperringer, minefelt, og stridsvognhindre.
Det såkalte «forsvarsbeltet» inkluderer byene Slovjansk, Kramatorsk og Kostjantynivka:
Arbeidet med forsvarsverkene startet allerede for 11 og et halvt år siden, da Russland okkuperte Krym og invaderte den østlige delen av Donbas-regionen.
Hvis Ukraina tvinges til å gi fra seg hele Donetsk fylke, kan Russland få en mer fordelaktig posisjon på slagmarken. Mange analytikere tror dette kan gi russerne bedre utgangspunkt for senere fremstøt inn i fylkene Kharkiv og Dnipropetrovsk.
Zelenskyj satt i enormt press
Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) oppsummerer den siste utviklingen som positiv, uhyre kompleks – og med store usikkerhetsmomenter.
– Et stort spørsmål er hvorvidt man kan stole på disse garantiene fra USA.
Godzimirski forteller at Zelenskyj nå i praksis er satt under press fra både USA og Russland:
- USA tilbyr sikkerhetsgarantier – men understreker at tilbudet ikke varer evig.
- Russland krever å få utlevert langt større landområder i Ukraina enn landet kontrollerer militært.
– Hovedproblemet er hvordan man skal forholde seg til det russiske kravet om å få resten av Donbas utlevert på sølvfat uten å bruke militær makt, sier Godzimirski.
Aftenposten publiserte mandag en kronikk av Godzimirski der han tar for seg kravet.
– Når de krever kontroll over områdene i Donbas som de ikke har klart å erobre, handler det først og fremst om å teste Zelenskyj og ukrainerne, sier han.
Samtidig understreker han at dagens avtale er et skritt mot en slutt på krigen.
– Jeg tror vi er nærmere en løsning, men vi må huske at dette også må godkjennes i Moskva. Der vil det komme mange innvendinger. Du må regne med at dette kan ta noen uker, kanskje til og med måneder, før det er på plass.

7 hours ago
2












English (US)