Norges Bank holder renten uendret på 4,5 prosent. Varsler trolig rentenedsettelse i mars.

For niende gang på rad får renten ligge i ro. Men neste gang kan kuttet komme.

Foto: Martin Solhaug Standal / NTB

Saken oppdateres.

Norges Bank holder som ventet styringsrenten uendret på 4,5 prosent på årets første rentemøte. Dette er niende gang på rad at den får ligge i ro.

– Trolig setter vi renten ned i mars, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i rentebeslutningen.

Sentralbanken har tidligere signalisert at renten mest sannsynlig settes ned på møtet i mars.

– Den eneste endringen i ordlyden her er at det blir trolig kutt i mars, og «trolig» er mindre «enn mest sannsynlig», sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, til E24.

Ved å legge sammen endringene fra desember så tilsier det at rentebanenrentebanenNorges Banks prognose for renten i årene fremover. vil bli hevet, mener Andreassen. Sjeføkonomen påpeker samtidig at Norges Bank i sin pengepolitiske vurdering, som er en noe lengre utgreiing, fortsatt bruker «mest sannsynlig» om marskuttet.

– Dette er rart at de bruker to ulike formuleringer, det er unødvendig å skape usikkerhet på det, sier Andreassen.

På pressekonferanse svarte sentralbanksjefen på spørsmål om bruken av både «trolig» og «mest sannsynlig».

– Det ligger ingen signaler i forskjellen mellom det ordvalget. Dette har vi brukt om hverandre også mange ganger tidligere, mener Wolden Bache.

Januarmøtet er et såkalt mellommøte, som betyr at Norges Bank ikke kommer med nye prognoser for økonomien og renten. Den forrige prognosen fra desember tilsier at det blir tre eller fire rentekutt i Norge i 2025.

På forhånd hadde mange økonomer ventet at Norges Bank skulle gjenta budskapet om kutt i mars, og ikke endre stort på signalene ellers.

Opptatt av handelshindringer

Sentralbanken påpeker at det er stor usikkerhet om utsiktene både globalt og for norsk økonomi.

«Komiteen var opptatt av risikoen for mer omfattende handelshindringer internasjonalt. Økte tollsatser vil trolig dempe veksten globalt, men konsekvensene for prisutsiktene her hjemme er usikre», skriver Norges Bank.

Økonomer har påpekt at flere ting akkurat nå taler for at renten vil holdes mer oppe enn Norges Bank tidligere har signalisert.

Kronen har svekket seg de siste månedene, spesielt mot dollaren. I januar har kronen vært svakere enn Norges Bank så for seg, ut i fra valutaindeksen I-44I-44En importveid valutakursindeks, som vektes ut i fra hvem som er Norges viktigste handelspartnere. Det er denne Norges Bank bruker i sine prognoser. Sist anslo sentralbanken at den ville ligge på 121 poeng fremover, mens den i januar har ligget i overkant av 122..

Det har blitt mindre tro på rentekutt i utlandet, da spesielt i USA. Markedsrenter på lang sikt har steget, og markedet priser inn mindre enn to rentekutt i USA i 2025.

Det handler blant annet om at amerikansk økonomi og arbeidsmarked klarer seg bra. I tillegg tror mange økonomer at politikken til USAs president Donald Trump, med økt toll, kan bidra til økt prisvekst.

Valutakurser påvirkes blant annet av rentenivået og forventinger til rentenivået, da det isolert sett er mer attraktivt å plassere penger der renten er høy. Kronekursen har samtidig betydning for renten, blant annet fordi den påvirker prisen på importvarer.

Lavere prisvekst

Prisvekst, arbeidsledighet og den generelle aktiviteten i økonomien her i Norge er blant de viktigste faktorene Norges Bank ser på når renten settes.

I det siste har prisveksten vært lavere enn sentralbanken så for seg. I desember var inflasjonen nede i 2,2 prosent. KjerneinflasjonenKjerneinflasjonenPrisveksten sett bort fra energivarer og avgiftsendringer., som Norges Bank er mest opptatt av, roet seg til 2,7 prosent. Norges Bank har et mål om stabil prisvekst på 2 prosent.

Arbeidsledigheten har vært lav lenge, og holdt seg på to prosent i desember.

«Arbeidsledigheten har økt noe fra et lavt nivå. Prisveksten har nærmet seg målet, men høy vekst i bedriftenes kostnader vil trolig bidra til å holde prisveksten oppe», skriver Norges Bank i rentebeslutningen.