Norge støtter Ukraina med milliarder. Nå vurderes tiltak mot mislighold etter at korrupsjonssak er avslørt.

Norge vurderer flere tiltak for å redusere risikoen for mislighold av bistand til Ukraina. Men utenriksministeren går ikke i detalj om hva som er aktuelt.

Kronprins Haakon besøkte Ukraina i mai for å markere norsk støtte til energisektoren i landet. Mannen til høyre på bildet, German Galusjenko, var daværende energiminister. I forrige uke ble Galusjenko suspendert fra sin stilling. Foto: Ukrainas energidepartementet

– Disse avsløringene er alvorlige, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) om den siste korrupsjonsskandalen som har rammet Ukraina.

– Norge har nulltoleranse for mislighold av norske bistandsmidler, legger han til.

Fire ukrainske statsråder og en rekke toppsjefer er under etterforskning. Justisminister German Galusjenko, som tidligere var energiminister, ble i forrige uke suspendert fra sin stilling. Noen av Ukrainas rikeste er også innblandet, blant annet milliardæren Timur Minditsj. Han er tidligere forretningspartner av president Volodymyr Zelenskyj.

Eide opplyser at han i helgen snakket med Ukrainas utenriksminister om saken.

Siden 2022 har Norge gitt 11,7 milliarder norske kroner i energistøtte til Ukraina, ifølge tall fra Norad. Det gjør energi til Norges største sivile satsingsområde i landet.

Støtten har aldri vært så stor som den er i år, da det er satt av 5,5 milliarder kroner til energistøtte.

Det er EnergoatomEnergoatomStatlig selskap som har ansvar for fire atomkraftverk, anskaffelse av kjernebrensel og lagring av brukt brensel. De driver også noen mindre vann- og vindkraftverk., selskapet som driver atomkraftverkene, som er i sentrum for den omfattende korrupsjonsskandalen. Norge skal i år bruke 350 millioner kroner på å gjøre Ukrainas atomkraftverk tryggere.

Risikoen for korrupsjon er noe norske myndigheter har vært oppmerksomme på. Derfor er mesteparten av bistanden gitt via fond og store, internasjonale organisasjoner, påpeker Eide.

– Dette bidrar til å redusere risikoen knyttet til norsk bistand, legger han til.

Ingen indikasjoner på mislighold

Foreløpig er det ingen indikasjoner på at norsk støtte til sikring og drift av atomkraftverkene er blitt misligholdt. Det får Aftenposten opplyst av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Likevel vurder norske myndigheter «ytterligere tiltak for å redusere risikoen for mislighold», skriver Ingar Amundsen i en e-post.

Han er seksjonssjef for Internasjonal atomsikkerhet i DSA.

Tok en milliard i «provisjon»

De korrupsjonsmistenkte skal ha tatt 10–15 prosent provisjon fra selskaper som leverte varer og tjenester til Energoatom. På denne måten skal de mistenkte ha tusket til seg 1 milliard kroner.

– Saken som nå er avdekket, er svært alvorlig og viser at man kontinuerlig må ha stor oppmerksomhet på antikorrupsjon, skriver Amundsen, og legger til:

– Det er positivt at ukrainske myndigheter tar grep om denne alvorlige saken.

19. juni i år var DSA-direktør Per Strand i Ukraina. Der møtte han Petro Kotin, den daværende direktøren for Energoatom. Kotin fikk sparken to måneder senere. Det ble ikke gitt noen begrunnelse. Foto: Energoatom

Midler fra DSA i Nansen-programmeNansen-programmeNansen-programmet for Ukraina er et norsk støtteprogram for både sivil og militær hjelp, med en totalramme på 205 milliarder kroner for perioden 2023–2030.t blir ikke direkte overført til Energoatom, men til norske og internasjonale aktører. Utstyr som er kjøpt inn, kommer primært fra europeiske og amerikanske leverandører og ikke fra ukrainske underleverandører.

– Etter at denne saken kom opp, har vi vært i dialog med viktige samarbeidspartnere og ser på eventuelle ytterligere tiltak for å redusere risikoen for mislighold, skriver Amundsen.

Det er for tidlig å si hva slags tiltak det i så fall kan bli.

«Professoren» og «Tenoren» jobbet for Energoatom

Ukrainske korrupsjonsjegere kaller etterforskningen sin for «Operasjon Midas».

– 15 måneders etterforskning og 1000 timer med lydopptak har dokumentert en kriminell organisasjon på høyt nivå, ifølge det nasjonale antikorrupsjonsbyrået Nabu.

De korrupsjonsmistenkte har kodenavn som Che Guevara, Rocket, Tenor, Karlsson, Sugarman og Professor.

Tidligere visestatsminister Oleksej Tsjernysov (til høyre) skal ha brukt kodenavnet «Che Guevara», ifølge antikorrupsjonsorganet Nabu. I 2023 møtte han Norges ambassadør Helena Sand Andersen. Han var da direktør for gasselskapet Naftogaz. Foto: Expro

«Professor» skal være tidligere energiminister German Galusjenko, ifølge Kyiv Independent. I et års tid, fra 2020 til 2021, var han assisterende direktør i Energoatom.

En av de andre mistenkte, som skal ha hatt kodenavnet «Tenor», har tidligere vært sjef for avdelingen for fysisk sikkerhet ved Energoatom.

Norsk samarbeid gjennom fire tiår

Energoatom er et selskap som Norge kjenner meget godt. Helt siden Tsjornobyl-ulykken i 1986 har Norge samarbeidet med Ukraina om atomsikkerhet. Dette ble kraftig utvidet etter Russlands annektering av Krym i 2014.

Støtten til atomsikkerhet ble trappet «kraftig opp» i 2025, sa utenriksminister Espen Barth Eide i juni.

Den økte støtten fra Norge vil bidra til å opprettholde normal drift ved kjernekraftverkene og redusere risikoen for ulykker, sa Per Strand, direktør i DSA.

Norsk støtte til atomsikkerhet i Ukraina omfatter også sikring av radioaktive kilder, styrking av grensekontrollen for å hindre smugling, og utvikling av regelverk som er tilpasset en krigssituasjon.

Norge har også gitt 100 millioner kroner til Det internasjonale atomenergibyråets arbeid i Ukraina.