-Norge setter verstingeksempel

1 month ago 18



DEBATT: I Stavanger Aftenblad 18. juli forsøker energiminister Terje Aasland (Ap) å svare på kritikken om regjeringens åpning for gruvedrift på havbunnen. Han hevder den er både skrittvis og ansvarlig, men regjeringens prosess lar seg ikke forsvare.

Norge fikk verstingpris under klimakonferansen i Dubai i desember i fjor, da det ble kjent at regjeringen ville tillate gruvedrift på havbunnen. Foto: Gisle Oddstad / VG
  • Karoline Andaur

    Karoline Andaur

    Generalsekretær, WWF Verdens naturfond

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

iconDebatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

La oss begynne med påstanden om at prosessen er «skrittvis».

På under to år utredet myndighetene et område halvannen ganger Norges totale landareal. Havforskningsinstituttet konkluderte i etterkant med at vi fortsatt mangler miljøkunnskap om 99 prosent av området.

Svakt

Dette er den eneste konsekvensutredningen som skal se på regionale virkninger og gi oss et samlet kunnskapsgrunnlag, slik at vi som samfunn kan bestemme om vi vil åpne området eller ikke.

Dette er også det eneste steget der staten kunne utredet konsekvensene av leting før industrien slipper til. Miljødirektoratet konkluderte at kunnskapsgrunnlaget i denne utredningen var så svakt, at det verken fantes faglig eller rettslig grunnlag for åpning.

Regjeringen kjørte på likevel, og som et av de første landene i verden valgte Norge å åpne et enormt område for gruvedrift på havbunnen. 26. juni la regjeringen fram forslag til første konsesjonsrunde, mye raskere enn annen offshore virksomhet som havvind.

I denne runden vil de lyse ut 386 blokker, som tilsvarer et areal på størrelse med hele Finnmark, Troms og Nordland til sammen. I slutten av første konsesjonsrunde skal det deles ut utvinningstillatelser. Og det allerede våren 2025.

Dette er ikke skrittvis. Og i hvert fall ikke ansvarlig.

Mange advarsler

I de 1100 høringssvarene som kom inn på konsekvensutredningen (KU), er det mange tydelige advarsler. Havforskningsinstituttet skriver at «Vår viktigste kommentar til KU er at den ikke tar hensyn til konsekvensene av kunnskapsmangel om naturforhold i utredningsområdet og heller ikke legger en god plan for hvordan disse kunnskapshullene skal fylles».

I neste høringssvar kan vi lese at: «Miljødirektoratet mener kunnskapsmangelen om biologien i dyphavet er så vesentlig, at det ikke er grunnlag for å ta stilling til spørsmålet om åpning».

Så har vi Norges geologiske undersøkelse som oppsummerer regjeringens prosess godt: «Selv om det usannsynlige ikke er umulig, er scenarioene i utakt med den kjente virkeligheten».

Aasland argumenterer likevel for at det er helt i orden å bygge prosessen på denne konsekvensutredningen, fordi det skal gjennomføres prosjektspesifikk konsekvensutredning før selskapene kan sette i gang.

Det er mange problemer med denne holdningen.

Ukjent kunnskap

For det første vil disse utredningene være svært begrenset både i tid og rom, og når vi skal forstå helt ny natur i totalt ukjente havdyp, er det stor fare for at utredningene går glipp av essensielle sammenhenger i økosystemet.

Dette poenget ble ytterligere forsterket av ukens banebrytende oppdagelse fra dyphavet, om at noduler (som flere selskaper vil utvinne havbunnsmineraler fra blant annet i Stillehavet) produserer oksygen. Dette har vært til nå helt ukjent kunnskap som snur opp ned på hva vi visste om dyphavet.

For det andre påpeker Miljødirektoratet at den reelle muligheten for å si nei til et prosjekt, når de allerede har fått utvinningstillatelse, er svært liten. Erfaringene fra oljenæringen viser at dette faktisk aldri har skjedd av miljøhensyn.

For det tredje har regjeringen allerede bevist at de sier seg fornøyd med ufullstendige konsekvensutredninger som slaktes av samtlige miljøfaglige instanser.

Versting

Energiministeren gjentar gang på gang at Norge skal være et foregangsland, og vise verden hvordan dette kan gjøres på en ansvarlig måte. Men enn så lenge har Norge gjort det motsatte, vi har satt et verstingeksempel.

Ved å konsekvent ignorere egne miljøfaglige råd og miljømyndigheter, forteller vi andre land at det er greit å gjøre det samme.

Det er bare en måte å gjøre denne prosessen forsvarlig på, Terje Aasland. Det er ved å stanse den.

Publisert:

Publisert: 1. august 2024 08:56

Read Entire Article