Norge rammes hardt: – Vi har aldri sett lignende tall

Akkurat nå

Hundretusener ble rammet av flom og uvær i det varmeste året som noen gang er registrert i Europa. I Norge smeltet isbreer i rekordfart, ifølge ny klimarapport fra EU.

En kvinne kikker utover en flomherjet gate i Valencia fra balkongen sin. Flere enn 230 mennesker mistet livet som følge av flommen i slutten av oktober. Foto: Alberto Saiz / AP / NTB

Konsekvensene av ekstremvarmen er et hovedtema i den nye rapporten European State of the Climate 2024.

– Vi observerte den lengste hetebølgen i Sørøst-Europa og rekordstort massetap på isbreer i Skandinavia og på Svalbard, sier Carlo Buontempo, direktør for EUs klimaovervåkingstjeneste C3S.

Han bekrefter at 2024 var det varmeste registrerte året noensinne i Europa.

Særlig i Øst-Europa var det eksepsjonelt høye temperaturer. Flere flomkatastrofer ble utløst av uvanlig store mengder regn lenger vest og sentralt på kontinentet.

Global hetebølge

2024 var også det varmeste året som noen gang er registrert på verdensbasis, ifølge C3S og andre forskergrupper. Den globale varmerekorden ble slått for andre år på rad.

I tillegg til den gradvise, menneskeskapte globale oppvarmingen bidro værfenomenet El Niño til temperaturhoppene i 2023 og 2024.

Oppvarmingen får isbreer til å smelte over hele verden, og smeltingen går særlig fort i Norge og på Svalbard.

På Svalbard smeltet isbreene i rekordfart i fjor. Bildet er tatt fra en helikopertur mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund. Foto: Berit Roald / NTB

Breene i Skandinavia og på Svalbard hadde i fjor det største massetapet av alle verdens isbreregioner, ifølge C3S. I snitt ble breene 1,8 meter tynnere i Skandinavia og 2,7 meter tynnere på Svalbard.

På Svalbard ble det satt ny sommervarmerekord for tredje år på rad. Den norske øygruppen er et av områdene i verden der oppvarmingen går aller raskest.

I fjor sommer tok NASA satelittbilder av isbresmelting på Nordaustlandet, den nest største øya på Svalbard. Her gikk da smeltingen så raskt at NASA omtalte situasjonen som «ekstrem».

Store kontraster

Samlet sett var flommene i Europa i fjor de mest omfattende på over et tiår, ifølge den nye rapporten fra C3S og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

I nesten en tredjedel av Europas vassdrag steg vannstanden til nivåer definert som «høy flom».

Denne grafikken viser hvordan ekstremværet påvirket vannføringen i europeiske elver i fjor. Mange vassdrag, særlig i vest, hadde langt større vannføring enn vanlig. Andre steder var problemet det motsatte. Foto: European State of the Climate 2024.

413.000 europeere ble berørt av flom og uvær, ifølge beregningene i rapporten. Til sammen omkom minst 335 mennesker.

Samtidig ble andre deler av kontinentet rammet av tørke og ekstreme hetebølger.

– 2024 var også et år preget av klimakontraster mellom Øst- og Vest-Europa, sier Buontempo.

En hetebølge i Sørøst-Europa i juli varte i 13 dager. Dette var den lengste hetebølgen som noensinne er registrert i dette området.

Rekordvarmt i Nord-Norge

I tillegg til Øst-Europa var også store deler av Italia, Hellas, Tyskland og Nord-Norge preget av ekstremt høye temperaturer.

Sommerhete i Tromsø i juli i fjor. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB

I samtlige nordnorske fylker var 2024 det varmeste registrerte året noensinne, ifølge Meteorologisk institutt.

Både i Norge og i Norrbotten i Sverige smeltet isbreer i rekordtempo.

– Vi har aldri sett lignende tall på bresmelting i Nord-Norge. Årets underskudd er mye høyere enn vi tidligere har målt på disse breene, sa forsker Liss Andreassen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i en uttalelse i fjor høst.

Også i Alpene fortsatte breene å smelte, ifølge den nye rapporten om tilstanden til Europas klima.