1 month ago
25
I august måned inviteres sørlendingene til «Skeive sørlandsdager» i Kristiansand. Og begrunnelsen fra initiativtagerne er at de håper folk fremdeles ønsker å feire mangfold og kjærlighet med parade, feiring, fest og protest. Og i tillegg anses det viktig å ha feiringer i lokalsamfunn der skeive bor!
Og denne lokale feiringen i Kristiansand kommer etter at Norge starter pride-sesongen med vinterpride i Lillehammer i februar og slutter med Artic Pride i Troms og Finnmark i november.
Bergen og Oslo har begge store pride-festivaler i helger i juni, mens Stavanger og Trondheim har sine prider i september.
Poenget mitt er følgende: rettslig sett har ‘ikke-heterofile’ fra siste lovendring i 2013, en gruppe skeive som sannsynligvis ligger betydelig under 7 prosent av befolkningen, fått rettigheter helt på lik linje med resten av Norges innbyggere, noe jeg vil kronologisk bevise.
Avkriminalisering og veien videre:
I 1972 ble straffeloven §213 opphevet, og homofili var ikke lenger regnet som kriminelt. Arbeidet som førte frem til denne opphevelsen var det utrettelige arbeidet som Det norske forbundet av 1948 med Karen-Christine Friele i spissen hadde kjempet for. Det gikk likevel 10 år før homoseksualitet ikke lenger ble regnet som en diagnose.
Lov om endringer i straffelovens §§135a og 349a (forbud mot diskriminering av homofile).
I 1981 ble særskilt straffevern for homofile innført. Endringen i straffeloven gjaldt «krenkelser overfor en person eller en gruppe på grunn av deres homofile legning, leveform eller orientering».
Partnerskapsloven 1993:
En viktig milepæl for homofiles rettigheter var retten til å inngå partnerskap. Loven ga to personer av samme kjønn rett til å inngå partnerskap. Med dette fikk lesbiske og homofile par de samme rettigheter og plikter som heterofile par hadde gjennom ekteskapet, med unntak av retten til adopsjon av barn og muligheten til å inngå partnerskap i kirken.
I 2008 vedtok Stortinget en kjønnsnøytral ekteskapslov. Hensikten var å likestille homofile par med heterofile par. Partnerskapsloven ble opphevet, og likekjønnede par fikk rett til å inngå ekteskap etter ekteskapsloven. Endringen ga også adopsjonsprøvingsrett for likekjønnede og rett til assistert befruktning for lesbiske par.
I 2013 fikk vi diskrimineringsloven om seksuell orientering. Loven utvidet og klargjorde diskrimineringsvernet også i flere andre lover.
La det være sagt igjen: jeg har ikke noe imot såkalt skeive, ei heller lider jeg av homofobi, men hvorfor i all verden må denne lille gruppen hele tiden påtvinge det store flertall sin støyende og ofte outrerte opptreden? De er kanskje ikke fornøyd med ‘bare’ å ha de samme rettigheter som det massivt store ikke skeive flertallet i dette landet?
English (US)