Norge med nøkkelrolle: – Vi skal bort fra olje og gass

I år, som i fjor, er det Norge som skal lede forhandlingene om utslippskutt på klimatoppmøtet. 

Sammen med Sør-Afrika skal fungerende klimaminister Tore O. Sandvik få verdens land til å bli enige om hvordan de skal fase ut fossile brensler.

– Det vanskeligste blir nok å få løftet ambisjonsnivået for flere av de nasjonene som skal utvikle seg videre, fordi utvikling krever energi, sier han til TV 2. 

FORHANDLINGSLEDER: Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) reiser til den aserbajdsjanske hovedstaden for å lede utslippsforhandlinger fredag. Han sier til TV 2 at han mener det er nok politisk vilje til å få på plass en avtale. Foto: Kristoffer Søvik / TV 2

Forhandlingene om utslipp henger derfor tett sammen med det største temaet på dette klimatoppmøtet, nemlig klimafinansiering. 

– Finansieringen til å utvikle seg, uten å slippe ut mer CO₂, har vi i Vesten og de rike landene et stort ansvar for. Så det henger sammen. Det blir nok krevende å få alt til å gå opp, sier Sandvik. 

Ingen norsk gass-stopp

Regjeringen har blitt kritisert for å være dobbeltmoralsk for å lede forhandlingene om kutt, samtidig som at olje- og gasseksporten skal fortsette og klimamålene ble avlyst i statsbudsjettet.

– Hva tenker du om Norges rolle og tilliten man har som forhandlingsleder når vi selv pumper opp olje og gass, og ikke er i rute til å nå våre egne klimamål her hjemme?

– Nå har jo Norge hatt en sånn forhandlingsrolle på flere klimatoppmøter, og verden vet veldig godt at vi har olje og gass. Så den tilliten er der. Og jeg tror man skiller på det, sier Sandvik. 

NEI TIL OLJE: «Ethvert nytt prosjekt som utvinner kull, gass eller olje er uforenlig med Parisavtalen», står det på ryggen til en av deltakerne på klimatoppmøte. Foto: Rafiq Maqbool/AP/NTB

Likevel skal også vi bort fra olje og gass. Det skal blant annet gjøres ved å fortsette den enorme satsingen på elbiler.

– Men fortsatt så skal Norge være en stabil, troverdig og trygg leverandør av gass til Europa, sier han, og fortsetter:

– Hvis ikke går europeisk industri konkurs, og du får masse arbeidsledighet. Og tilbakeslag også på klimakampen. Så vi må ha flere tanker i hodet samtidig. Men vi skal bort fra olje og gass.

Trump-usikkerhet

En ekstra utfordring er USAs valg av ny president. Donald Trump har varslet at landet enda en gang skal ut av Parisavtalen. 

– Men Exxon-sjefen oppfordrer Trump til å ikke melde dem ut, så kanskje man kan få en mellomting, sier Sandvik. 

VIL UT: Trump trakk USA ut av Parisavtalen i sin forrige presidentperiode, og har varslet at han vil gjøre det igjen. Foto: Alex Brandon/AP/NTB

– Jeg tror uansett at det er på tide for andre land også å steppe opp. Blant andre Kina, som har stor økonomisk kapasitet, samt Saudi-Arabia og Brasil. Flere land må være med og bidra. Så skal vi i den rike delen av verden ta vårt ansvar.

På grunn av det store arbeidet som allerede er satt i gang, tror Sandvik at verdens klimasatsing i stor grad kommer til å fortsette – til tross for sterk retorikk fra Trump-leiren. 

– For USA, selv med Trump, så lønner det seg å bremse klimaendringene. Ikke minst der Trump har huset sitt i Mar-a-Lago i Florida, sier han.

– Det blir nok ikke så ille som fryktet, men det blir nok mindre offensivt enn med Biden.

– Sprengt budsjettet

Uansett utfall, går verden mot nok en utslippsrekord, ifølge en fersk rapport fra The Global Carbon Project (GCP). 

Det skjer til tross for en nedgang i både EU og USA, og en enorm utbygging av fornybar energi i Kina. 

– Kina og India, og etter hvert mange land i det globale sør er kjempeviktige, fordi deres utslipp vokser raskest. Men hvis man ser på det historiske utslippet og utslipp per person, er det ikke tvil om hvem som har det største ansvaret. 

Det sier Jan Ivar Korsbakken, seniorforsker ved Cicero, som framskriver utslippene fra Kina i rapporten.

FORNYBAR-VEKST: Kina, landet med desidert størst klimagassutslipp i verden, har gjort store investeringer i fornybar energi. Her fra en solcellepark i Tenggerørkenen i den nordlige Ningxia-regionen. Foto: Greg Baker / AFP / NTB

Han gir et eksempel: CO₂ samler seg opp i atmosfæren, så for å holde oss innenfor 1,5-gradersmålet er det en grense for hvor mye vi kan slippe ut totalt gjennom alle år. Hvis vi fordeler det budsjettet til hvert land etter innbyggertall, hadde Norge sprengt kvoten sin allerede på 90-tallet.

– Så når vestlige land ikke klarer å få på plass finansiering, gir det et inntrykk av at Vesten er litt hyklersk. Sånn jeg ser det, er det den største utfordringen for å reelt løse klimakrisen. 

Status-knekk

Korsbakken sier at han har merket seg at Norge har fått stadig mer kritikk internasjonalt for rollen som både olje- og klimanasjon, men er usikker på mye det vil påvirke forhandlingene. 

– Men det er verdt å merke seg at vi pleide å ha litt heltestatus. De siste årene har den statusen fått en veldig klar knekk i hvordan vi er blitt omtalt i internasjonal presse og av klimaorganisasjoner, så det kan nok bli ganske problematisk etter hvert.

KLIMA-DIREKTØR: Kikki Flesche Kleiven, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Foto: Ingrid Wollberg / TV 2

Kikki Flesche Kleiven, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning, sier at det er flere grunner til at vi blir valgt til å lede utslippsforhandlingene for andre gang på rad. 

– Det er lett å peke på Norge, som er et grønt foregangsland, gode til å forhandle og er i få konflikter, sier hun. 

– Samtidig må vi også være ærlige om at selv om vi har klart å kutte i Norge, er vi langt fra å nå 2030- og 2050-målet vårt. 

Slik det ser ut nå, ligger Norge an til å nå klimamålene for 2050 i 2067 – altså 17 år på overtid, ifølge en rapport fra Norsk klimastiftelse. 

– Vi er veldig sent ute, men det er de fleste land i verden. Nå er Norge sin utfordring hvordan vi skal klare å mekle og lede verden inn i et nytt, tydelig klimamål, sier hun.