Norge må støtte Machado og González, slik vi støtter Ukraina og Zelenskyj

At USA styrer og okkuperer et latinamerikanske land på den måten Trump nå skisserer, har ikke skjedd siden 1934, skriver innleggsforfatteren. Foto: Kim Hong-Ji, Reuters/NTB

Norge må støtte fredsprisvinner Maria Corina Machado og valgvinner Edmundo González, slik vi støtter Ukraina og Zelenskyj.

Lørdag 3. januar gjennomførte USA militære angrep i Venezuela og tok president Nicolás Maduro til fange. Jeg har lenge vurdert at en militær aksjon fra USA var det eneste som kunne velte regimet i Caracas. Regimet er ikke ferdig ennå, men USAs president Donald Trump har sagt at han vil angripe igjen hvis ikke visepresident Delcy Rodríguez gjør det hun får beskjed om.

Samtidig har Trump vært klar på at USA har til hensikt å styre Venezuela på ubestemt tid og la amerikanske oljeselskaper ta kontroll over landets oljeressurser. Trump var veldig vag på hvordan et amerikansk styre for Venezuela vil se ut helt konkret. Det tyder på at Trump-administrasjonen ikke har tenkt igjennom de langvarige implikasjonene av en amerikansk okkupasjon.

Det er et paradoks at USAs angrep både er et kraftig brudd på internasjonal folkerett og samtidig den eneste mulige måten å få slutt på diktaturet til Nicolás Maduro på. Angrepet på Venezuela underminerer den internasjonale rettsordenen og skaper en presedens med store geopolitiske ringvirkninger i forhold til for eksempel Kina, Taiwan, Ukraina, Grønland, Colombia og Panama. De internasjonale konsekvensene av denne aksjonen vil jeg ikke si noe mer om her, men heller konsentrere meg om hva dette har å si for Venezuela og hvilken rolle Norge kan spille for å få til en fredelig løsning.

Tre grunnleggende spørsmål

Det er tre grunnleggende spørsmål som vi nå bør stille oss:

1. Hva vil være det beste for befolkningen i Venezuela?
2. Finnes det en måte å reetablere demokratiet i Venezuela på og samtidig unngå en amerikansk okkupasjon?
3. Kan Norge sammen med andre land spille en diplomatisk rolle for å lykkes med fred i Venezuela?

Det beste for folket i Venezuela nå er å få slutt på Maduros regime. Det er helt utenkelig at det regimet som har sittet med makten i Caracas siden 1999, noen gang kan skape noe annet enn vold, undertrykkelse og fattigdom for folk i Venezuela. Det Venezuela trenger nå, er et overgangsstyre som består av venezuelanere, som har legitimitet i befolkningen, og som kan gjenopprette demokratiet og begynne å gjenreise landet.

Teoretisk sett er svaret på det andre spørsmålet at Edmundo González, som vant presidentvalget i Venezuela i 2024 med 70 prosents oppslutning, og som nå befinner seg i eksil, er den som burde overta styret i landet.

Fredsprisvinner Maria Corina Machado sa 3. januar at det er dette som bør skje nå. Da Trump ble spurt om Machado, svarte han at han utelukket at hun kan ta over makten i Venezuela.

At USA styrer og okkuperer et latinamerikansk land på den måten Trump nå skisserer, har ikke skjedd siden 1934. Det er ingen tvil om at Venezuelas oljeressurser tilhører Venezuela og ingen andre. En amerikansk okkupasjon kan ikke bare bli langvarig, kostbar og vanskelig, men den vil også skade muligheten for å gjenopprette demokratiet og legitimiteten til det styret som amerikanere på ett eller annet tidspunkt vil sette inn i Venezuela. Sannsynligheten for anarki, og at kriminelle grupperinger som f.eks. ELN og Tren de Aragua overtar kontrollen over store områder inne i Venezuela, er stor – med eller uten amerikansk okkupasjon.

Fire harde realiteter

Samtidig må vi forholde oss til fire realiteter.

Den første realiteten er at man trenger en ordnet overlevering av makten fra Maduro-regimet til en ny, demokratisk regjering. Det forutsetter en form for samarbeid med noen i det sittende regimet, i hvert fall på kort sikt.

Den andre realiteten er at oppgaven med å overta regjeringen i Venezuela vil være svært krevende for en eventuell regjering utgått av opposisjonen.

Den tredje realiteten er at oljeinfrastrukturen i Venezuela er så dårlig vedlikeholdt at det vil kreve massive investeringer i kapital og kompetanse over mange år for å øke produksjonen til det den var før Hugo Chávez kom til makten i 1999. Venezuela kan ikke gjenoppbygge sin oljeindustri uten å la utenlandske selskaper overta deler av landets oljeproduksjon fordi Venezuela mangler kapital og til dels kompetanse til å gjøre det selv.

Den siste realiteten er at en slik okkupasjon vil bli avviklet ganske raskt hvis USA får en «normal» regjering som vil innse at denne typen okkupasjon og ekspropriasjon av andre lands ressurser er skadelig for USAs interesser og renommé.

Kan Norge gjøre noe fra eller til?

Norge er så godt posisjonert som noe europeisk land kan bli. Det er fordi vi har gitt Nobels fredspris til Maria Corina Machado, og på grunn av at vi tidligere har vært involvert i forhandlinger mellom regjeringen og opposisjonen i Venezuela. Det er ingen tvil om at regimet i Caracas må gi fra seg makten, og at det eneste man kan forhandle om, er eksil for noen av regimets toppfolk og en ordnet overlevering av makten.

Min vurdering er at Norge nå må gjøre det vi kan for å spille Edmundo González og Maria Corina Machado inn som et alternativ til en amerikansk okkupasjon, selv om Trump administrasjonen i dag ikke er særlig interessert. Det er ikke sikkert at vi lykkes, men vi bør forsøke. Vi ser at Trump-administrasjonen ikke har noen detaljert plan.

Dette vakuumet skaper en mulighet hvis Norge, i samarbeid med europeiske allierte og noen land i Latin-Amerika (f.eks. Brasil), bygger en koalisjon til støtte for Edmundo González.

Det er mulig at Nobels fredspris har gjort at Trump nå misliker Machado. Dette ligner på Trumps forhold til Volodymyr Zelenskyj. Etter det katastrofale møtet mellom Trump og Zelenskyj i Det hvite hus i fjor, så man hvordan europeiske statsledere bygget en koalisjon til støtte for Ukrainas president i møte med Trump.

Vi bør støtte Machado slik vi støtter Zelenskyj

Min konklusjon er at det er i Norges interesse at man lykkes med å gjeninnføre demokrati, og at man greier å minimere USAs brudd på folkeretten så langt det lar seg gjøre.

Det beste alternativet nå er å gjøre med González og Machado noe lignende som vi gjorde med Zelenskyj: Gi dem all mulig politisk og diplomatisk støtte og ta initiativ til en «coalition of the willing» for å spille den demokratisk valgte presidenten i Venezuela inn og en amerikansk okkupasjon ut.