Norge eier aksjer for 3 milliarder kroner i Wolt: – Det er helt bakvendt

3 hours ago 4



Tidligere skrev NRK om Almaz Gilamariam som mistet ektemannen etter han døde i en trafikkulykke da han var på jobb for Wolt.

Igjen sitter familien uten etterlattepensjon, da hendelsen ikke regnes som en arbeidsulykke.

Dette fordi en i Wolt regnes som selvstendig næringsdrivende.

– Saken viser hovedproblemet når folk som i praksis er ansatt et sted, ikke får status som arbeidstaker, sier stortingsrepresentant for Rødt, Mímir Kristjánsson.

Kristjánsson mener at statusen som selvstendig næringsdrivende slett ikke er en fordel.

Mímir Kristjánsson

Stortingsrepresentant for Rødt, Mímir Kristjánsson.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

– I slike sektorer er ikke dette et uttrykk for frihet, men for utrygghet. Det er ikke vanskelig å skjønne at de 4000 som jobber i Wolt, ikke står sterkest i arbeidsmarkedet.

Han mener at et leveransebud ikke er å anse som en person som livnærer seg på egen hånd.

– Dette er ikke reelle frilansjobber! Det er ikke som om du er kunster og jobber i eget firma. De gjør en tjeneste for en annen. Dette er utnytting av folk!

Eier aksjer for 3 milliarder

Det amerikanske selskapet DoorDash kjøpte Wolt i 2022.

Ved utgangen av 2023 hadde oljefondets investeringer i DoorDash en markedsverdi på 3 milliarder norske kroner.

– Norge tjener penger på private budpartnere, samtidig som de prøver å ordne opp i problemet. Det er en helt bakvendt greie, sier Kristjánsson.

Med dette mener han presiseringen av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven § 1-8, som trådte i kraft fra 1. januar i år.

Formålet med presiseringen var å klargjøre grensen mellom arbeidstaker- og oppdragstakerforhold, der en arbeidstaker er definert som «enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen».

– Rett og slett for at en ikke skal kunne misbruke selvstendig næringsdrivende-begrepet for å kamuflere en som reelt sett er arbeidstaker, sier Kristjánsson.

Les svaret fra Finansdepartementet nederst i saken.

Espen Utne Landgraff

Espen Utne Landgraff er sykkelbud i Wolt. Han jobber for å få fast ansettelse i selskapet.

Foto: Bror Bjerke / NRK

– Ikke stakkarslige folk

NRK har fremlagt kritikken fra Kristjánsson for Wolt.

– Jeg er litt lei av Kristjánsson og hans meningsfeller, som igjen og igjen forsøker å fremstille budpartnerne som stakkarslige folk som ikke forstår hva det innebærer å være selvstendig oppdragstaker, sier kommunikasjonssjef i Wolt, Christian Kamhaug.

Han mener Kristjánsson tar feil.

– Dette er hardtarbeidende, «street-smarte» folk som kjenner sin egen verdi, og setter pris på den fleksibiliteten og friheten som ligger i å være selvstendig, sier kommunikasjonssjef i Wolt, Christian Kamhaug.

Kommunikasjonssjef i Wolt, Christian Kamhaug.

Kommunikasjonssjef i Wolt, Christian Kamhaug.

Foto: Bror Kvammen Bjerke / NRK

– Vi har ingen styringsrett. Budpartnerne bestemmer selv når og hvor mye de skal jobbe. Det er ingen arbeidsplikt. Har du lyst på tre måneders ferie, tar du det – uten å spørre noen.

Hvis bud må ansettes fast, går både budene og Wolt glipp av denne friheten.

– Da blir det skiftordninger, arbeidsplikt, effektivitetsmålinger, oppmøteplikt og den styringsretten som vi i dag ikke har. Det er nettopp det 83 prosent av budpartnerne sier de ikke vil ha.

– Bør bruke makten til å gjøre en forskjell

– Oljefondet er en av verdens største investorer. Den norske staten bør ikke støtte det vi mener er bevisst triksing og juksing, sier Kristjánsson.

Mímir Kristjánsson

Kristjánsson mener den norske staten bør stille krav.

Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

– Hva bør gjøres da?

– Staten bør bruke den eiermakten de har til å stille krav om at de som er bud for Wolt i Norge skal ha samme rettigheter som andre arbeidstakere. Hvis ikke det kan møtes kan vi ikke være med på å finansiere dette, mener han.

Hei!

Har du noen innspill eller tanker rundt saken du har lest? Er det noe som interesserer deg som jeg burde ta en nærmere titt på? Da vil jeg gjerne høre fra deg! 

Publisert 21.09.2024, kl. 18.11

Read Entire Article