Norden kan mer enn å stemme på hverandre i MGP

EU er ikke som oss - en optimistisk ingeniørnasjon som tror samarbeid bygger seg selv så lenge intensjonene våre er gode. Nei, EU er et godt, gammaldags middelalderlaug. Og mens vi låser oss til den samme gamle skyttergravskrigen der noen vil ha medlemskap for å få «stabilitet», andre vil ha et løsere forhold for å sikre suverenitet, sitter de i Brüssel og gnir seg i hendene. Ingenting gavner dem mer enn servile og avhengige rikinger uten stemmerett.

Åpen

Men Norge står ikke aleine i verden. Vi er omgitt av land som ligner oss mer enn noen annen region på kloden: Sverige, Danmark, Finland og Island. De deler våre verdier, vår politiske kultur, vårt sikkerhetsbilde, våre arbeidsmarkeder og våre energiformer. Sammen har Norden en befolkning på rundt 27 millioner og en av verdens største økonomier.

Dette burde Norge og Norden ta i bruk. Vi burde diskutere et sterkt nordisk samarbeid, en «Kalmar Reimagined», om du vil. Istedenfor låser vi oss altså fast i et valg mellom EU-medlemskap og status quo. Men det er en falsk og totalt tannlaus dikotomi. Norden kunne vært en selvstendig geopolitisk aktør: energiuavhengig, teknologisk ledende og sikkerhetspolitisk robust. Vi kunne handlet med EU som likestilte partnere, ikke som en ressursleverandør med gebisset OG skjegget i postkassa.

Dette er ikke småtteri. Med et sterkt nordisk samarbeid kunne vi tatt kontroll, det ville gitt oss mer makt og suverenitet enn både EU-medlemskap, EØS-omforhandlinger og eventuelle uavhengige handelsavtaler (lykke til!) vil gi oss.

Et slikt samarbeid ville kreve at vi tenker større enn vi har for vane å gjøre. At vi våger å se på Norden som mer enn hyggelig symbolikk og godt naboskap, men som en reell strategisk mulighet i en verden der små stater blir presset fra alle kanter.

Åpen

Vi har gjort oss selv mindre enn vi trenger å være, og det slår direkte inn i industrien vår og setter tusenvis av arbeidsplasser i fare. Men ingenting ved EUs atferd burde overraske oss, for det følger kartellets logikk. Det beskytter sine interesser knallhardt, mens Norge sitter igjen med usosiale strømpriser og tollkriser.

Det er på høy tid at vi begynner å snakke om reelle alternativer. Norden kan mer enn å samarbeide om kultur og idrett, og å stemme på hverandre i MGP. Vi kan bygge noe sammen som faktisk har politisk tyngde i en ustabil verdensorden.

Kan vi ikke i det minste ha en seriøs samtale om det?