Nok en gang blir fødeavdelingene stengt: – Det føles utrygt

– Jeg er redd for å ikke nå frem til sykehuset og bli nødt til å føde i en ambulanse, sier Thea Johansen (27).

19. juli har hun termin med sitt andre barn.

– Det skaper uro for oss fødende og økt risiko dersom det skulle skje noe med barnet på turen, sier Johansen.

– I tillegg har man som fødende fått oppfølging på et sykehus. Du føler deg kjent der og du har møtt en del av personellet. Plutselig må du dra til et nytt sykehus, der du ikke har vært tidligere eller har kjennskap til de som jobber der. Det føles utrygt.

Dette er ikke første sommeren Helgelandssykehuset velger å stenge deler av fødetilbudet sitt.

I år skal fødeavdelingene i Mo i Rana og Sandnessjøen bytte på å holde åpent. Mens fødestua i Brønnøysund blir stengt hele sommeren.

Også Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) tar slike grep, på fødeavdelingene i Narvik og i Harstad.

– Sommeren er den travleste tida når det gjelder fødsler. Sommerstengte avdelinger vil sette veldig mange fødende i en situasjon med stress, bekymring og økt risiko, sier Hanne Charlotte Schjelderup.

Hun er leder i Jordmorforbundet.

– Dette handler om økonomi og sparekutt, og jeg ser ikke bort fra at det blir bestemt at flere fødetilbud skal ha sommerstengt etter hvert.

Jordmorforbundet mener stengte fødeavdelinger er dårlig fødselspolitikk. De er bekymret for sikkerheten til de gravide kvinnene.

Bekymret for bemanningen

– Du kan ikke stenge et akuttmottak eller en brannstasjon om sommeren fordi de ansatte skal ha ferie. Fødsler er akutte hendelser der mor og barn potensielt kan komme i livsfare ved komplikasjoner. Da må vi ha et tilbud som sikrer at kvinner og nyfødte får en forsvarlig behandling, sier Schjelderup.

– Men dette er noe som har vært gjort i mange år nå. Hvordan ser dere at det har fungert tidligere?

– Utfordringen er at fødeavdelingene som holder åpent ikke har fasiliteter eller bemanning til å takle det trøkket som oppstår når du skal håndtere fødsler fra flere fødeavdelinger eller -stuer samtidig. Det har vært alvorlige hendelser og tragiske dødsfall i den forbindelse, fordi reisevei er for lang og bemanninga er ikke oppjustert godt nok.

Helgelandssykehuset har ikke besvart på spørsmålene til denne saken. Men de har fyldig informasjon om hva de tilbyr i sommermånedene på nettsidene sine.

– Dette gjør vi for å sikre befolkningen et godt kvalitetsmessig tilbud også i sommermånedene, skriver sykehuset.

Kommunikasjonsrådgiver Per-Christian Johansen ved UNN understreker at sommerstengte fødeavdelinger ikke er noe nytt.

– Vi har siden 2015 hatt vekselvis sommerstengt mellom våre sykehus i Harstad og Narvik. Hovedårsaken er å sikre et forsvarlig fødetilbud, samtidig som det kan avvikles sommerferie blant jordmødrene i en periode av året der tilgangen på kvalifiserte vikarer er svært begrenset, uttaler Johansen.

Selv om det er sommerstengt i fire uker i Narvik og Harstad, er beredskapen godt ivaretatt, ifølge UNN.

• Her finner du informasjon fra Helgelandssykehuset og fra UNN.

Hanne Charlotte Schjelderup i Jordmorforbundet mener likevel at sommerstengte fødetilbud er uheldig. Blant annet med tanke på reiseveien for de fødende.

Må ha følgetjeneste

– Det å reise i sterke smerter over lange avstander, det unner jo egentlig ingen. Det er en ganske tøff opplevelse, sier Schjelderup.

Det er lovpålagt at du skal få følge med jordmor i ambulansen dersom du bor mer en 1,5 timer unna nærmeste fødeavdeling. Men det er ikke alltid tilfellet.

Schjelderup mener at en god følgetjeneste er noe av det viktigste sykehusene må få på plass når de nå velger å stenge deler av fødetilbudet i sommer.

– I tillegg må bemanningen økes og sykehusene må sørge for å ha gode nok fasiliteter til å kunne håndtere dette godt nok. Men alt i alt er det en del faktorer som er uheldige når sykehusene tar slike grep. Enhver sommerstenging vil gi redusert pasientsikkerhet og kvalitet.

Schjelderup i Jordmorforbundet mener videre at sommerstengingen først og fremst handler om økonomi, og at fødetilbudet bør prioriteres høyere.

Gir mindre penger i kassa

– Selv om det fødes barn hele året, så er det dessverre sånn at det kuttes innenfor fødselsomsorg, fordi fødende kvinner gir mindre penger i kassa til sykehusene enn andre behandlinger, sier hun.

Helse Nord alene må for eksempel kutte 1,2 milliarder kroner for å gå i balanse i 2025.

– Hvor skal de ta pengene fra, da?

– Sykehusene og helseforetakene er underfinansierte i utgangspunktet. Samtidig så bruker vi store summer på direktørlønninger på grunn av foretaksmodellen. I tillegg bruker vi veldig mye penger på utredninger og ting som ikke er pasientnært. For eksempel ved å bygge nye sykehus som ikke er fullfinansiert over statsbudsjett.

Derfor ber Schjelderup sykehusene om å tenke seg nøye om før sommeren kommer.

– Jeg vil jo anbefale at foretakene bruker penger på et sterkt fødetilbud. Hvis vi ønsker at det skal fødes flere barn i Norge, så må vi òg legge til rette for at kvinner og familier føler at det er trygt å føde.

Og på Dønna venter Thea Johansen spent på hvordan sommeren vil arte seg for henne og babyen i magen.

– Per nå har jeg ingen spesiell oppfølging, men jeg regner med at vi skal snakke mer om hvordan dette skal foregå når vi nærmer oss termin, sier hun.

– Hva er du avhengig av for å kunne føle deg så trygg som mulig?

– At jeg vet at ambulansepersonellet har god kunnskap dersom det skulle skje noe på turen til sykehuset. Men helst at jordmor er med på reisen. Skulle det en skje styrtfødsel, eller ansees som akutt, håper jeg at jeg får komme til nærmeste sykehus, selv om det hovedsaklig er sommerstengt.