Noen ganger er omsorg også å være tydelig

Er det god omsorg å la mennesker med alvorlige rusutfordringer bli værende i et miljø hvor rusen blir fellesskapet? Foto: Magnus Kolstad

DEBATT: Saken om Benken på Ruten i Sandnes handler først og fremst om mennesker. Men ekte omsorg handler ikke alltid om å la alt fortsette som før.

Den handler om mennesker som gjennom mange år har funnet et fellesskap der. Mennesker som ofte bærer på tunge historier, ensomhet, rusavhengighet og utfordringer mange av oss vanskelig kan forestille oss.

De fortjener å bli møtt med respekt. De fortjener hjelp. Og de fortjener å bli sett.

Våge å stille krav

Noen ganger er omsorg også å være tydelig. Å stille krav. Å våge å si at en situasjon ikke lenger er god – verken for menneskene i rusmiljøet eller for resten av samfunnet rundt.

For Benken er ikke lenger bare den Benken mange husker. Den indre justisen som tidligere preget miljøet, der de faste brukerne tok vare på hverandre og satte grenser, er blitt svekket. Flere uten tilknytning til Sandnes oppsøker området, og vi ser mer uro, mer åpen rusbruk og flere alvorlige hendelser.

Da må vi tørre å stille spørsmålet:

Er dette egentlig god omsorg for noen?

Er det god omsorg å la mennesker med alvorlige rusutfordringer bli værende i et miljø hvor rusen blir fellesskapet?

Eller er omsorg også å hjelpe mennesker videre?

Et kjent dilemma også i Europa

Flere europeiske byer har stått i de samme vanskelige dilemmaene. Erfaringene viser at store åpne rusmiljøer sjelden er en god langsiktig løsning. Amsterdam har gjennom mange år jobbet for å redusere åpne russcener gjennom en kombinasjon av tydeligere rammer, sosial oppfølging, behandling og boligtiltak. Målet har vært å få mennesker bort fra gata og inn i tjenester som faktisk kan hjelpe.

København har også vist at svaret ikke er å overlate åpne rusmiljøer til seg selv, men å møte dem med en kombinasjon av nærhet, helsehjelp og tydelige strukturer. Erfaringene derfra viser blant annet mindre offentlig rusbruk og bedre kontakt mellom hjelpeapparatet og mennesker i rusmiljøet.

Det bør også være vår ambisjon i Sandnes.

Å avvikle Benken handler ikke om å fjerne mennesker fra bybildet. Det handler ikke om mindre varme. Tvert imot handler det om å ha større ambisjoner – også for mennesker som strever.

Vi må ikke miste håpet

Vi må aldri slutte å tro at mennesker kan få bedre liv.

Samtidig har vi et ansvar for barna og ungdommene våre. Rutenparken ble laget som en møteplass for hele byen – et sted der barn skal leke, ungdom skal skate, familier skal møtes og alle skal kunne føle seg trygge.

Et inkluderende samfunn betyr ikke at én gruppe skal få ta over et fellesområde slik at andre trekker seg unna.

Vi skal fortsatt møte rusavhengige med verdighet, hjelp og respekt. Men vi skal også våge å si at vi ønsker mer for dem enn en benk.

Vi i flertallspartiene i Sandnes er svært glade for at kommunen nå tar tak i dette sammen med de frivillige hjelpe fra Byprestene og Funkishuset. Og det jobbes også med en revidering av gjeldende rusmiddelpolitiske handlingsplan som vil komme til politisk behandling til neste år.

For noen ganger er det mest omsorgsfulle vi kan gjøre, ikke å bevare det som er – men å hjelpe mennesker videre til noe bedre.