Noe slikt vil du trolig aldri lese igjen

BOK: Fargesprakende og spenstig om et liv som kunne ha vært. Men Aftenbladets anmelder hadde gjerne sett en noe strengere ramme på prosjektet.

Hilde Susan Jægtnes er aktuell med romanen «Anitra». Foto: Tiden/Paal Audestad

Hilde Susan Jægtnes: Anitra. 458 sider. Roman. Tiden Norsk Forlag.

Hilde Susan Jægtnes har tidligere utgitt blant annet dikt og romaner og har også skrevet en del manus. I enkelte kretser er hun nok mest kjent som forfatteren som fikk tatt opp arven etter Margit Sandemo, etter at hun tidligere i år ga ut første del av trilogien «Isfolkets forbandelse». Jægtnes er også utdannet musiker, noe som absolutt preger hennes nyeste roman.

Hva ville skjedd om Edvard Griegs eneste barn hadde fått leve? Kanskje det vi møter i denne romanen. Her møter vi nemlig Griegs fiktive barnebarn Anitra, et musikalsk vidunderbarn som blir ønsket velkommen inn i Europas mest prestisjetunge musikkretser. Vi følger hennes kamp for å etablere seg som komponist i en mannsdominert verden. Livet er langt fra enkelt for den unge komponisten. Hun utfordres på mange plan, spesielt etter at hun blir Mussolinis foretrukne komponist, samtidig som hun selv har jødisk kjæreste.

Konseptet i «Anitra» er rett og slett eksepsjonelt og tok meg med storm. Det er nesten som jeg glemmer at dette er en fiktiv historie mens jeg leser, for jeg lar meg rett og slett rive med i livet til Griegs fiktive barnebarn der vi følger henne gjennom oppturer og nedturer rundt om i Europa. Spesielt herlig er det å se hvordan Jægtnes klarer å skildre den blandede følelsen av å være selveste Griegs barnebarn når Anitra skal forsøke å etablere seg som komponist. Her er det mange forventninger å forholde seg til og ikke så få opprørstanker som ligger og ulmer. Jeg er også imponert over hvordan Jægtnes stadig får meg til å undre meg over det jeg leser, og dette er noe av det som fanger meg som leser så sterkt.

Når det er sagt så savner jeg en noe strammere komposisjon, fordi store deler av denne romanen har et svært godt driv som gjør at jeg som leser har vondt for å legge boken fra meg. Men så kommer det innimellom enkelte passasjer som blir litt langtrukne for min del, og her faller jeg litt mer av. 

Her er det bare å la seg rive med og som leser kan man ikke annet enn å glede seg over denne fargerike og sprelske romanen om Edvard Griegs fiktive barnebarn. Jeg har aldri lest noe som dette før, og bare det gjør denne romanen verd å lese. Men jeg har mine mistanker om at dette er en bok man enten vil elske eller hate, men for meg var denne midt i blinken!