– Noe er sykt med norsk skole

– Mange føler nederlag på nederlag, og de går ut av skolen uten selvtillit, sier Frp-leder Sylvi Listhaug.

Hun mener hovedproblemet med dagens skole er at alle elever må gjennom samme løp, uavhengig av interesser og utgangspunkt. 

Nå vil Frp ha reale endringer, og mandag lanserte partilederen i VG at hun mener de bør få posten som utdanningsminister i en eventuell ny borgerlig regjering. 

Nylig gjestet Listhaug Nyhetskompaniet på TV 2. 

UTDANNINGSMINISTER: Sylvi Listhaug ønsker at Frp skal få utdanningsministeren i en eventuell ny regjering. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

– Vi har en kjempeutfordring med at mange verken trives eller lærer det de skal, og at alle må lære det samme, sier hun.

Frp-lederen sier vi må legge til rette for mer individuell tilpasning i skoleløpet.

– Samfunnet har ikke råd til at det er sånn som det er nå, hvor så mange ikke lykkes på skolen og på mange måter får ødelagt sin fremtid. 

– Ungene må lykkes bedre

Frp-lederen vil også ha tydeligere struktur i skolen. 

Hun mener at rettighetene til de som «bråker og ødelegger» går foran de andre elevene i klasserommet. 

– Det er på tide at læreren skal få være sjef i klasserommet. De som over tid har fått nye sjanser til å tilpasse seg, og ikke greier det, må ut av klasserommet og få alternative tilbud, sier hun.

I tillegg mener Frp at man i større grad må bruke nivåtilpasset undervisning.

– Norge skal konkurrere internasjonalt om kunnskap, innovasjon og verdiskapning, og da er vi nødt til å sørge for at ungene våre lykkes bedre, sier hun. 

Hun trekker også frem at man må ta tak i mobbing og skolevegring.

– Noe er alvorlig galt og sykt med norsk skole, og vi løser ikke det ved å bare flikke på det bestående systemet, som nå egentlig har vart i mange tiår, sier hun. 

– Sansen for fellesskolen

I Nyhetskompaniet mandag var også filosof Einar Duenger Bøhn en av gjestene.

Han er enig med Listhaug i at skolen trenger mer disiplin. 

– Det må strengere struktur til, og litt mer autoritær skole, for å være helt ærlig. Jeg tror barn har veldig godt av det, for det gir trygghet på en helt annen måte enn hvis det flyter ut, sier han. 

Når det gjelder individuell læring, stiller han spørsmål ved når i skoleløpet man bør begynne å tilrettelegge for dette.  

– Jeg har veldig sansen for fellesskolen, hvor alle de forskjellige sosiale lagene møtes i barneskolen og går en felles plattform oppover, sier han.

– Men jeg er enig i at det i større grad bør tilrettelegges for blant annet flinke elever, som har vært neglisjert i norsk skole lenge, fortsetter han. 

Frp-lederen mener det må løses etter hvert som behovet oppstår. 

– Men jeg tenker at vi ikke skal tre dette nedover hodet på skolene, men la det være opp til dem å se hva som er behovet, sier hun. 

Hun påpeker at det er mange ulike skoler i Norge. 

– Noen er veldig små, og det å differensiere i egne klasser vil være vanskelig, fordi det er få elever. Andre steder er det veldig mange elever, og kanskje enklere å tilrettelegge for dette, sier hun, og fortsetter:

– Derfor har jeg ikke tro på å kjøre én mal for alle. Man må også gi tillit til skolene for å kunne gjennomføre det i praksis.

Nyhetskompaniet

TV 2 Play