Nobels fredspris stolteste øyeblikk var å gi prisen til Martin Luther King Jr.

Organisasjonen er en grasrotbevegelse som startet med de som overlevde Hiroshima og Nagasaki. I en urolig tid i verden som denne, og med Putin som Nordens nabo, er det en tidsriktig både fortjent og viktig fredspris.

Tirsdag er det også 60 år siden Martin Luther King Jr. var i Oslo for å motta Nobels Fredspris. Få utdelinger har vært mer fortjent enn den. King advarte også sterkt mot bruken av atomvåpen. Det gjorde han senest to måneder før han ble myrdet.

Selv var jeg bare 1 år og husker ingenting av selve utdelingen i 1964, men King kom til å gjøre uutslettelig inntrykk etter at jeg hadde sett filmen «King» (1979). Knapt noen gjennom historien er blitt så likt av så mange mennesker som Martin Luther King jr. Det til tross for at han ikke var et perfekt og feilfri menneske.

I Jonathan Eigs kritikerroste biografi «King. Et liv», nylig utgitt på norsk, kommer Kings feil fram i dagen uten at det har rokket ved heltebildet han har fått.

Eig beskrev King som et menneske, ikke en helgen, ikke et symbol. «Han bet negler. Han ropte til fjernsynet under quizprogrammer. Han gjemte sine sigaretter for barna. Han kom kronisk for sent til møter. Som voksen var han flere ganger innlagt for utmattelse, som andre skrev som depresjon. Han var kronisk utro, selv da han ble klar over at han ble avlyttet av FBI som satte skjulte mikrofoner på hans hotellrom i forsøk på å ødelegge ekteskapet og ryktet hans. Et av disse forholdene fortsatte så lenge, at venner omtalte kvinnen som hans andre kone.»

Det er på en måte oppsiktsvekkende at han har beholdt sin posisjon både som et sekulært og et kristent forbilde i en tid da mange mennesker fortsatt faller under #MeToo-bevegelsen, som jo fortsatt eksisterer i samfunnet. Kanskje skyldes det at King må sies å være det største forbildet for Black Lives Matter, en annen sosial bevegelse som har eksistert parallelt.

Han var som Eig skriver «en mann som i ung alder forkynte, at Gud hadde kalt han til handling. Han levde sitt liv i overensstemmelse med dette. Og han var villig til å dø.»

King var dessuten langt fra bare engasjert i kampen mot rasediskriminering, han var mot alle former for undertrykkelse og urettferdighet og inkludert i dette var han sterk krigsmotstander og engasjerte seg mot alle former for fattigdom.

Han er berømt for en av verdenshistoriens mest berømte taler som han holdt 28. august 1963, men var minst like progressiv som en handlingens mann. Det nærmeste vi kan komme King må være Mahatma Gandhi og Nelson Mandela. Av taler var det likevel den siste han holdt dagen før han ble myrdet som gjorde sterkest inntrykk på en tenåring. For et mot og for en tro! Han visste det var vanskelig, at han ikke fikk et langt liv, men var ikke bekymret, for han hadde vært på fjellets topp, og alt handlet om Guds vilje. Han fryktet ingenting for hans øyne hadde sett «Herrens herlighet, når han kommer i sin makt».

Alt begynte 5. desember 1955. Han var 26 år gammel da han holdt sin første tale i Montgomery, Alabama, et tidligere sentrum for Alabamas slavehandel. Eig skriver: Hans stemme manglet kampropets gnist: «Vi er samlet her i aften i et alvorlig ærend» Inntil den ikke gjorde det lenger: «Vi tar ikke feil her!» «Hvis vi ta feil, så tar dette lands Høyesterett feil!». «Hvis vi ta feil, så tar USAs forfatning feil!» «Hvis vi ta feil, så tar den allmektige Gud feil!»

For flesteparten av de fem tusen mennesker var det første gang de hørte Marin Luther King jr. Ingen av dem kunne nekte for at det han sa var sant. Og slik begynte kampen som gjorde han til symbol for kampen mot urettferdighet.

Midt i denne kompromissløse kampen, var han villig til sivil ulydighet i rettferdighetens navn. Av og til kan det være helt nødvendig.

Jeg påminnes denne dagen om hvorfor Protestfestivalen ble stiftet og nå om noen uker går inn i sitt tjuefemte år. Festivalen – eller prosjektet – ble stiftet inspirert av Martin Luther King jr., og da kommer man heller ikke utenom de som inspirerte ham, som Jesus og Rosa Parks, og nettopp derfor er Kings egen inspirator Rosa Parks blant festivalens offisielle inspiratorer. 1. desember 1955 nektet hun å gi plass på bussen til en av de hvite, slik reglene var og inspirerte med det King til å starte sin kamp for en mer rettferdig verden.

I en tid uten King og med kristendommen som en minoritet, har vi overgitt verden til et mer uoversiktlig sted å bo. Vi går inn i det nye året med Putin og Trump i hvert sitt hjørne, og med Xi Jinping på sidelinja. Norge og Norden har sine utfordringer og sin urettferdighet. Da King og hans kone Coretta ankom Oslo for seksti år siden var de lettet og enige om at det var fantastisk å være i et land der redselen ikke sittet i en hele tiden.

La oss håpe det fortsetter i det kommende året.