Nobelkomiteen bør sette utdelingen av fredsprisen på pause til Trump går av

Nobelkomiteen må tenke nytt når fredsprisen blir et påskudd for konflikt og straff, skriver innleggsforfatterne. I Nobelkomiteen sitter Anne Enger (f.v.), Kristian Berg Harpviken, Gry Larsen, Kristin Clemet, Asle Toje og Jørgen Watne Frydnes. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB

Nobelkomiteen bør sette utdelingen av fredsprisen på pause i tre år. Eller trekke seg kollektivt.

Utdelingen av Nobels fredspris har gått fra å være en ære for Norge til å bli en sikkerhetspolitisk risiko. Vi foreslår å pause utdelingen frem til USAs president Donald Trump går av. Nobelkomiteen må tenke nytt når fredsprisen blir et påskudd for konflikt og straff.

Bør endre praksis

Vi har nettopp mottatt en e-post fra komiteen om å nominere til fredsprisen i 2026. Vårt svar er: Vi nominerer ingen.

Prisen har gått fra å være en ressurs til å bli en belastning for Norge når den brukes som en retorisk trussel for intervensjon og handelskrig og bidrar til politisk ustabilitet. I tillegg har komiteen utvist dårlig skjønn og mangelfulle risikovurderinger i noen nylige utdelinger. Nobelkomiteen – og Stortinget – bør nå endre praksis.

I et tidligere debattinnlegg i DN hevder vi at Nobelkomiteen ikke vurderte faren for amerikansk militær inngripen i Venezuela som følge av prisen til Maria Corina Machado. Dette er ikke et unikt tilfelle. I 2019 ga komiteen prisen til Etiopias statsminister Abiy Ahmed, som få måneder senere angrep Tigray, der anslagsvis 500.000 sivile ble drept. Én av oss kritiserte den gang komiteens manglende sikkerhetsvurdering og oppfordret dem til å gå av i protest mot krigføringen. Den gang ei.

Uhørt å hemmeligholde

Komiteen har aktivt omtolket Nobels forståelse av fredsfremmende aktivitet i moderne tid, for eksempel å påskjønne miljøtiltak. De tolker imidlertid administrative prosedyrer for prisen som en salafist leser Koranen. Praksisen er milevidt unna dagens forståelse av administrative rutiner og åpenhet. Arkaiske prosedyrer bør vike for økt transparens.

Det er uhørt å hemmeligholde komiteens vurdering av kandidaters innsats for fred. Selv rådgivende akademikere må undertegne taushetserklæring. Offentliggjøring vil klargjøre roller og redusere mistanke om politiserte tildelinger. Det gir debatt med økt interesse for prisen og diskursen for fred.

Vil ta politiske hensyn

President Trump, og Hongkongkomiteen i Norges nestleder Arne Melsom i Aftenposten 23. januar, har et poeng om manglende uavhengighet så lenge partiene på Stortinget nominerer og utpeker komiteens medlemmer.

Også andre bør få nominere medlemmer, og vi må ikke utpeke eks-politikere. Ved å inkludere utlendinger vil vi også skille bedre mellom komiteens virke og det offentlige Norge.

Ansvarlige medlemmer vil likevel la seg påvirke av supermaktenes trusler. Komiteen håpet nok at Norge ville slippe unna Trumps kritikk ved å gi prisen til utenriksminister Marco Rubios tidligere yndling Machado, men den gang ei.

En ny «forbigåelse» neste år kan resultere i drakonisk straffetoll. Kina-prisen i 2010 ga ti års utestengelse og et enormt tap for norsk eksportindustri. Trussel om nasjonal straff vil derfor få «uavhengige» komitémedlemmer til å ta politiske hensyn, lik det eller ei.

Pause eller trekke seg

Komiteen bør svare ved å sette utdelingen på pause i tre år eller trekke seg kollektivt. Så kan Stortinget vente med å utpeke nye medlemmer til etter at president Trump er gått av.

Dette er ikke et knefall for USAs rabiate utenrikspolitikk. Det er et sobert forsøk på å dempe konflikten rundt fredsprisen som i seg selv støtter oppunder prinsippene og ånden i Nobels testamente.