Han visste at det kunne bli en utfordring å fordele arven etter ham og kona. Derfor tok han tak i det selv.
Publisert 26.12.2024 19:50
I flere år hadde Niels Christian Stephansen og kona Berit grublet over hvordan de en dag skulle fordele arven etter seg. De hadde tre barn, ett hus og to hytter, men likevel ga det seg ikke selv.
– Vi kunne jo gitt en eiendom til hver, men hytta i Larvik er verdt tre ganger så mye som de to andre, forteller Stephansen til TV 2.
Familiens juvel, hytta ved sjøen i Larvik, var dermed den største nøtta å knekke. Selv om den ligger langt unna Ålesund, hvor alle i familien er bosatt. I tillegg visste ekteparet at dette var den hytta de først kom til å ikke kunne bruke selv.
Advokat om arveoppgjør: – Hold dem unna
– Vi visste det ville bli en utfordring, og vi begynte for flere år siden å få med barna på å skissere hvordan det kan gjøres. Og vi stilte spørsmål som «er det noen som er interessert i å overta?» og «skal vi beholde det i familien, og i så fall hvordan?».
Så NRK-utlysning
Med dette kom også nye problemstillinger.
Hvis de delte ut til et av barna før de andre, så ville både tidsaspekt og dette med om eiendommen stiger eller synker i verdi, komme inn. Det var i det hele tatt mange hensyn å ta, og ønsket var å ordne opp i dette før de dør.
Da Stephansen kom over at NRK søkte familier til en serie om arv, så han det som en gyllen mulighet til å få hjelp. Og i 2021 var han, kona og barna å se i serien «Arveoppgjøret» på NRK.
– Det ble et lite spark bak til å komme i gang med dette. Vi listet opp mulighetene, og gjennom programmet fikk vi gode råd.
I programmet endte det med at sønnen overtok hytta i Larvik, med en klausul om at de to søstrene har forkjøpsrett til hytta om den selges før foreldrene går bort. I tillegg trekkes verdien av hytta av på sønnens arv. Han spyttet også inn én million kroner til søstrene, slik at skjevfordelingen ble mindre, og slik at de også fikk noe arv på samme tidspunkt.
Ekspert med viktig beskjed til 700.000 nordmenn
– Ømtålig tema
Nå har det gått tre år. Stephansen angrer ikke på at de tok tak i det som for mange er et vanskelig tema.
– Helt ukjente har stoppet meg på gata og sagt at «dette skal vi også gjøre». Det er jo et ømtålig tema som folk kvier seg for å gjøre noe med, men det er noe med å sette i gang, og så kan man la det ligge og modne litt om man er uenige, og så ta det opp igjen.
Stephansen forteller at løsningen familien endte opp med, har fungert godt, og at det egentlig ikke er så stor forandring, selv om det nå er sønnen som eier hytta i Larvik.
– Alle er happy, og den største forskjellen er at vi slipper å ha ansvaret for stedet.
Stephansen angrer ikke på at han og kona valgte å ha åpen dialog om arveoppgjøret så tidlig som de gjorde.
– Det er som barna, vi og advokater sier, det er mye bedre å prate om det på forhånd.
– Utopi å tro det ikke skjer
Advokat Nina Reiersen har jobbet med arverett i
over 30 år. Hun tror mange familier hadde gjort lurt i å følge familien Stephansens eksempel.
– Det er lurt. For under et arveoppgjør har mange alle piggene ute, men hvis man på forhånd har snakket om hvem som skal ha hva, så er det mindre sjanse for uenighet. Konflikten oppstår ofte når man skal dele verdiene og nærmest by på de ulike objektene.
Reiersen er klar på at full isfront på grunn av arv, kan skje i alle familier.
– Det er utopi å tro at det ikke skjer deg. Når klienter sier at «barna våre er så gode venner, de kommer ikke til å krangle», så gir jeg klar beskjed om at det vet de ingenting om.
Arverettsadvokaten mener fordelingen av verdier etter å ha mistet foreldre, får frem mye i oss.
– Vi mennesker blir ofte irrasjonelle i forbindelse med skilsmisser og økonomiske oppgjør. Da kommer vrangsidene fram hos veldig mange. Og ofte er det snakk om helt underliggende ting som dukker opp.
Reiersen bruker en tidligere sak som eksempel. Tre barn skulle arve store verdier, hus, hytter, dyre malerier og eiendom i utlandet.
– Vi fikk til slutt en enighet om alt, bortsett fra om én ting, en porselensfigur.