Nesten flaut på hennes vegne at hun, som er på venstresiden i politikken, kan mene noe sånt

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl har sagt at regjeringen vil se nærmere på å senke terskelen for utvisning av kriminelle utlendinger, etter at Danmark har innført et lignende tiltak. Denne beslutningen er ikke bare en feilvurdering, men en potensiell trussel mot menneskerettighetene og de grunnleggende prinsippene for rettferdighet og likhet som Norge har bygget sitt samfunn på.

Jeg undrer meg over hvordan Mehl, som justisminister, kan være positiv til et så drastisk forslag. Hvordan kan en representant for en regjering som skal stå for rettferdighet og menneskerettigheter, støtte en politikk som kan skape ny diskriminering og urettferdighet i samfunnet? Det er nesten flaut på hennes vegne at hun, som tilhører venstresiden av politikken, kan mene noe sånt.

Dette forslaget virker å ha røtter i ytre høyres ideologi, og det er bekymringsfullt at det får støtte fra Senterpartiet, som tradisjonelt har stått for solidaritet og rettferdighet. Dette vil skape et «oss» og «dem»-skille, der mennesker med annen bakgrunn vil leve i frykt og usikkerhet.

Når vi snakker om å senke terskelen for utvisning, er det viktig å forstå hvilke konsekvenser dette kan få. Dette er ikke bare en strengere håndheving av eksisterende regler, men en politikk som kan føre til at flere personer, som kanskje har liten eller ingen tilknytning til alvorlig kriminalitet, blir utvist fra landet. Dette kan igjen føre til at familier blir splittet, og at personer som allerede er i en sårbar situasjon opplever enda mer usikkerhet og frykt i sitt daglige liv.

En annen viktig bekymring er hvordan slike tiltak vil påvirke rettferdigheten i behandlingen av hver enkelt sak. Når terskelen senkes, er det en risiko for at utvisningssaker blir behandlet mer mekanisk, uten at individuelle omstendigheter blir vurdert grundig. Dette kan føre til at folk blir dømt etter en enklere standard, og deres spesifikke situasjon blir oversett. En slik tilnærming sender feil signaler og gir inntrykk av at Norge prioriterer populistiske tiltak framfor rettferdighet og en menneskelig tilnærming til lovbrudd.

Noen vil kanskje mene at dette tiltaket er nødvendig for å opprettholde lov og orden, men dette er en forenkling av virkeligheten. Kriminalitet er et sammensatt problem, og en politikk som kun fokuserer på utvisning i stedet for rehabilitering og integrering, vil ikke nødvendigvis føre til et tryggere samfunn. Utlendinger, enten de er midlertidig bosatt eller har bodd i Norge i mange år, har rett til en rettferdig behandling. Hvis vi senker terskelen for utvisning, kan vi miste tilliten til vårt eget rettssystem, og la frykt og kortsiktige politiske mål styre lovene som skal beskytte våre grunnleggende rettigheter.

Norge har alltid vært kjent for å stå for humanisme og menneskerettigheter. Å innføre en politikk som senker terskelen for utvisning av kriminelle utlendinger, vil være en trussel mot disse verdiene. Hvis vi begynner å vurdere mennesker etter en lavere standard, basert på frykt som ikke har rot i virkeligheten, vil vi skade samfunnets tillit til rettferdighet og inkludering. Vår styrke ligger i å omfavne mangfold, rettferdighet og respekt for hver enkelt person. Dette forslaget truer nettopp de verdiene vi bør stå for.

Regjeringen bør i stedet vurdere alternativer som fokuserer på rehabilitering, bedre integrering og en mer effektiv bekjempelse av alvorlig kriminalitet, i stedet for løsninger som kriminaliserer og stigmatiserer hele grupper av mennesker. Vi må ta et steg tilbake og tenke gjennom konsekvensene av slike politikkendringer. Norge har mye å tape og lite å vinne ved å følge en vei preget av mistillit og frykt, i stedet for tillit og rettferdighet.