Nesten 1 av 5 i yrkesaktiv alder mottar helseytelser: – Går feil vei

Antallet som mottar sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd har økt med 90.000 personer fra 2019 til 2024.

– Det er godt kjent at sykefraværet i Norge økte mye under og etter pandemien. Det har medført at flere startet å motta sykepenger, og flere har også brukt opp sykepengerettighetene på 52 uker. Det har videre ført til at flere har gått over på arbeidsavklaringspenger (AAP), sier Åshild Male Kalstø i Navs kunnskapsavdeling.

De har publisert en fersk analyse om veksten i antall personer som mottar helseytelser etter pandemien.

1 av 5 får helseytelser

I perioden fra 2019 til 2024 økte antallet som mottar helserelaterte ytelser med 90.000 personer. I yrkesaktiv alder (de mellom 18 og 66 år) er andelen som mottar en av ytelsene nærmere 1 av 5. Den økte fra 17,2 til 19,1 prosent i løpet av perioden.

– Det er den høyeste andelen i perioden vi studerer og utgjør 675.900 personer, ifølge rapporten.

30 prosent av økningen kan knyttes til at flere mottar sykepenger, 47 prosent kan knyttes til at flere mottar AAP og 21 prosent kan knyttes til at flere mottar uføretrygd. Det viser en gjennomgang Nav har gjort.

Statsråden bekymret

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng er bekymret over tallene.

– Tallene går feil vei. Vi som samfunn må få flere i jobb og færre på trygd, og det må jobbes etter flere spor, sier hun i en epost til NTB.

Hun lister samtidig opp en rekke grep Ap-regjeringen har tatt eller jobber med, blant annet et nytt ungdomsprogram og prosjekt for en friskere befolkning.

– Vi ønsker tydeligere plikter til arbeidsgiver om å tilrettelegge, og til arbeidstaker om å medvirke under sykefravær, sier Stenseng.

Hun sier regjeringen vil forsterke den forebyggende arbeidsmiljøinnsatsen, ha bedre og mer målrettet sykefraværsoppfølging og styrke innsatsen på den enkelte arbeidsplassen.

– Flere sykmeldte skal tilbake i arbeid raskere og mer varig, og vi vil se på grep som styrker fastlegenes rolle som sykemelder. Vi bør i større grad tenke graderte sykmeldinger, oppfølging og alternativer til sykemelding, sier Stenseng.

30-åringene

Økningen er størst for 30-åringene. Flest kvinner mottar sykepenger, AAP og uføretrygd, men økningen siden 2019 har vært relativt lik blant begge kjønn.

– Det er særlig blant de yngre at andelen som mottar helserelaterte ytelser øker etter pandemien, da spesielt personer i 30-årene, sier Kalstø.

Året 2019 var et bunnpunkt som skiller seg ut. Fra 2010 til 2019 falt antall som fikk arbeidsavklaringspenger for hvert år, fram til det begynte å øke igjen etter 2019.

– 2019 lå også lavt sammenlignet med årene før. For eksempel antallet AAP-mottakere lå i 2024 ett prosentpoeng lavere enn da ytelsen ble innført i 2010, ifølge rapporten.