Nei, Trump er ikke en katastrofe for Kina

Der statsledere har strømmet til Washington i år (inkludert vår egen statsminister), har ikke Kinas president Xi Jinping noen hast med å få snakket med Trump, skriver innleggsforfatteren. Bildet av Donald Trump og Xi Jinping er fra 2019. Foto: Susan Walsh, AP/NTB

Kina er forberedt.

USAs president Donald Trumps andre periode har i år sendt verdensøkonomien på en berg-og-dalbanetur og gjort livet vanskelig for mange, både innenfor og utenfor USA. Aftenpostens kommentator Therese Sollien skriver 9. mai at «Der maktskiftet i USA kan bli fordelaktig for Putin, er det uten tvil katastrofe for Kina».

En slik analyse overser en rekke aspekter som gjør at dagens situasjon, om enn suboptimal også for Kina, på ingen måte er en katastrofe:

1. Kina er forberedt.

Mens europeiske ledere i 2025 fremstår som overrasket over hvordan Trump 2.0 har oppført seg, har man nok planlagt for ulike scenarioer i Beijing siden i høst.

2. Kina har råd til ikke å ta telefonen.

Der statsledere har strømmet til Washington i år (inkludert vår egen statsminister), har ikke Kinas president Xi Jinping noen hast med å få snakket med Trump. Derimot viser Kina at de ikke lar seg herse med når de kan utsette samtalen Trump har nevnt flere ganger. Første samtaler mellom landene er ventet i Sveits innen kort tid.

3. Kina er rustet for økonomisk turbulens.

Riktignok er USA Kinas største handelspartner, så handelskrigen påvirker Kina. Men der Trump ilegger tariffer og sender prisen til himmels for kinesiske varer, har andre lands ledere ikke samme motforestillinger til å kjøpe kinesisk. Det er flere land og markeder i verden enn USA, ikke bare europeiske. Kina har dessuten i flere år hatt en politikk på å bygge opp hjemlig marked samtidig som man fortsetter eksport. Dessuten har nok Kina relativt stor kapasitet til å tåle vanskelige økonomiske tider.

Beredt plassen for Kinas inntog

Sollien påpeker at Xi i den siste tiden har fremstilt seg selv som forkjemper for den regelstyrte verdensordenen. Dette er imidlertid en linje Kina har fulgt over lang tid, blant annet ved å fremsnakke FN.

Samtidig søker Kina, som alle land, å gagne seg selv og har derfor inntatt en større rolle internasjonalt, noe som vekker bekymring i vestlige hovedsteder.

Kina har allerede bygget seg opp som en bistandsaktør gjennom sitt sør-sør-samarbeid. Ved å legge ned USaid har Trump beredt plassen for Kinas inntog som giverland med mer innflytelse i flere verdensdeler.

Ikke bare hadde Kina et par gode kort på hånden, men Trump gir villig vekk sine.

Trekket om å sette Russland og Kina opp mot hverandre ser ikke ut til å virke. Kina har egne problemer å hanskes med, både internt og i møte med internasjonale reaksjoner på landets politikk.

Men på den andre siden av Trump 2.0 kan nok verden se ganske annerledes ut enn den vi kjenner i dag, særlig for den vestlige verden. Og det er ikke utvilsomt at årene vil være en katastrofe for Kina, snarere tvert imot.