Nei-siden har skylapper

Ekspertene tror at tollstriden med EU har svekket ja-siden. I november innførte EU globale beskyttelsestiltak på import av ferrolegeringer som brukes i stålindustrien. EU kan ilegge toll hvis kommisjonen mener det har skjedd dumping, blitt solgt ferrolegeringer til under markedspris eller at industrien har fått statsstøtte som gir urimelige konkurransefordeler.

Norge står for omtrent 43 prosent av EUs import av slike legeringer. EU har bestemt at den tollfrie delen av importen skal være 75 prosent. Toll blir krevd på resten. Tiltakene skaper usikkerhet i norske selskaper som Elkem og Finnfjord.

Leder i Nei til EU, Einar Frogner sier at EUs avgjørelse er «uakseptabel» og mener at Norge må svare med å straffe EU. Dette vil ikke hjelpe norsk produksjon og eksport av jernlegeringer. Et norsk EU-medlemskap vil derimot gi næringslivet både forutsigbarhet og tryggere arbeidsplasser.

Åpen

Men, det er ikke først og fremst de økonomiske vurderingene som må veie tyngst når det gjelder vårt forhold til EU. Vi er sårbare når vi, for eksempel, står overfor den neste epidemien. Sist ble vi reddet av Sverige, som sørget for at vi fikk de nødvendige vaksinedosene fra EU. Det er noe uverdig over at vi baserer oss på å bli behandlet som medlem hver gang det oppstår en krise, mens vi altså ellers ikke vil være medlem.

Den krisen som nå truer Europa er mye større enn en ny epidemi. NATOs generalsekretær Mark Rutte sa under et besøk i Berlin 11. desember at vi må forberede oss på et angrep fra Russland innen fem år, dersom vi ikke styrker forsvaret. Rutte tror en krig med Russland kan bli like stor som de våre foreldre og besteforeldre opplevde, altså første og andre verdenskrig. Denne analysen er ikke tatt ut av løse luften. Russland kan fristes til å angripe hvis støtte fra USA trekkes tilbake, noe Trump truer med.

Noen hevder at i en krig er det NATO som gjelder. Det er sant, men krig er mye mer enn militære operasjoner. Økonomi er helt avgjørende. Her har EU stor makt, ikke minst over russiske ressurser som er plassert i europeiske banker. Nylig vedtok EU å fryse russiske sentralbankmidler, ca 2500 milliarder kroner, som utgjør store deler av den russiske sentralbankens utenlandske reserver. Dermed fjerner EU et av russernes verktøy for å stabilisere sin økonomi og evnen til å finansiere militær aktivitet.

EU vurderer å bruke renter og avkastning på de fryste midlene til å støtte ukrainas økonomi og militære behov. De jobber nå med å gjøre den eksisterende fryseordningen permanent – det vil si at EU ikke trenger å fornye den hvert halvår - så midlene forblir utilgjengelige for Russland så lenge krigen varer og kravene om kompensasjons- og krigsskadeerstatning ikke er oppfylt.

EU-kommisjonen og medlemslandene vil låne pengene til Ukraina og så betale ned lånet over tid med renteinntekter fra de fryste russiske midlene. Poenget er å hjelpe Ukraina raskt, uten å måtte vente på at Russland faktisk betaler erstatning etter krigen.

En stor andel av Norges forsyninger av drivstoff, medisiner, mat og militært utstyr kommer via EU-land eller EU-regulert handel. I en storkrig vil EU trolig prioritere knapphet på energi, våpen eller transportkapasitet. Dette kan føre til mangel på kritiske varer i Norge. Vi kan også få mangel på forsyning av militært materiell og ammunisjon, hvis EU må godkjenne eksport eller transitt. Det kan bli vanskelig å delta i felles våpenprogrammer og industriproduksjon som EU nå bygger opp gjennom European Defence Industrial Strategy.

EU driver sentrale teknologiske systemer for militær og sivil beredskap, som for eksempel Galileo PRS (kryptert GPS for militært bruk), EU Cyber Rapid Response teams og EU Space Surveillance and Tracking. Som EØS-land er Norge ikke fullt innlemmet i disse og i en krig kan EU kreve fullt medlemskap for sanntidsdeling av sensitiv informasjon.

Selv om NATO gir Norge militær støtte, skjer all forflytning av NATO-styrker og materiell gjennom EU-land som Danmark, Tyskland og Polen. EU har etablert ordninger for militær mobilitet og transport i krise, men disse gjelder i utgangspunktet bare for medlemsland. Det vil være for sent å sende en norsk forhandlingsdelegasjon til Brussel når vi er under russisk angrep.

I en slik situasjon vil EU-landene samordne ressursfordeling, sivil beredskap, som energi, mat og helse, diplomatiske og økonomisk tiltak. Vi kan risikere at EØS-avtalen vil bli satt midlertidig ut av spill.

De som hisser seg opp over nye tollsatser på ferrolegeringer bør heve blikket og ta inn over seg hva som nå skjer i Europa og hva som i verste fall kan komme til å skje. Sjølråderett vil ikke være til mye hjelp mot russiske missiler og droner.