Nei, elever med chatboter lærer ikke mer!

Forskning på kunstig intelligens i utdanning må være grundig, skriver Petter Bae Brandtzæg. Illustrasjonsfoto: Andy Wong, AP/NTB

Aftenposten gir en kunstig fortelling om at skolen nå er på rett vei.

En artikkel i Aftenposten 5. april hevder at «elever lærer mer med chatboter enn uten». Dokumentasjonen? Et søk gjort i det KI-baserte (kunstig intelligens) verktøyet Elicit oppsummerer forskningen.

Dette holder ikke som forskningsgrunnlag. Langt ifra. Alle er ikke automatisk forskere fordi de har tilgang til Elicit eller KI.

Oppskriften på kaos

At Aftenposten baserer en omfattende vurdering av KI i skolen på en KI-drevet oppsummeringstjeneste, er både urovekkende og symptomatisk for den ukritiske KI-optimismen man ser i mange deler av samfunnet nå. Dette er ikke evidensbasert utdanningspolitikk, det er ønsketenkning.

Elicit, som Aftenposten har brukt, er en KI-tjeneste som genererer sammendrag av forskningsartikler. Den vurderer ikke kvalitet, relevans eller metode i studiene. Mange av artiklene Elicit vurderer, kan være av lav kvalitet eller til og med svindel. Den kan være et effektivt hjelpeverktøy, men den er ikke en forsker.

KI som forskningsverktøy må brukes med en god porsjon kritisk tenkning, noe skandalen i Tromsø kommune nylig viste. Det er avgjørende å lese og vurdere kildene selv. Vi kan ikke ha et samfunn der alle skal trykke på knapper og få automatiserte forskningsrapporter som de ønsker. Det er oppskriften på kaos.

Svært problematisk

Likevel brukes KI-funnene som bevis på at ledelsen i Oslo-skolen ikke har bommet med innføringen av ChatGPT og OpenAI i klasserommet. Artikkelen poengterer at KI-rapporten slår beina under min kritikk mot Oslo-skolen. Da sa jeg at ChatGPT ikke burde innføres i grunnskolen.

Vel, selv Aftenpostens KI-rapport er helt irrelevant for bruk av ChatGPT i skolen. Studiene har ingenting med grunnskolen i Oslo å gjøre. Kun én enkelt studie så konkret på ungdomsskoleelever. Å bruke disse funnene samlet som belegg for læringseffekter blant ungdomsskoleelever i Oslos klasserom er derfor svært problematisk.

Flertallet av studiene Aftenposten refererer til, er gjennomført på høyskole- og universitetsnivå i utenlandske kontekster med voksne studenter. Det vil si studenter som i utgangspunktet har høy digital modenhet og langt mer selvregulert læringsadferd enn grunnskoleelever.

Viktig og kompleks debatt

Funnene viser dessuten blandede resultater. I tillegg må det påpekes at flere av studiene ikke faktisk måler læringsutbytte, men heller kartlegger adferd som «hvor ofte studenter spør chatboter om hjelp», eller hvordan KI brukes i programmeringsfag. Dette er indikatorer på bruk, ikke bevis på læring.

KI-rapporten Aftenposten har brukt, bidrar ikke til opplysning i en viktig og kompleks debatt. Den forenkler og fordreier virkeligheten. Aftenposten gir en kunstig fortelling om at skolen nå er på rett vei, basert på automatiserte sammendrag av en høyst unøyaktig KI, uten faglig kvalitetssjekk.

Forskning på KI i utdanning må være grundig. En KI-generert rapport er ikke å dokumentere effekter, men å villede Aftenpostens lesere.