6 hours ago
8
Den sene påsken er ikke grunnen til at snøen er borte, forklarer ekspert.
Publisert 15.04.2025 20:16
– I det store bildet så glir nok nyheter om klimaet litt forbi, men jeg er jo opptatt av klima, sier Liv Movik.
Solen står høyt på himmelen over Tromsø, og gradestokken er godt over på plussiden.
– Det er veldig mye snakk om vintrene nå. De er annerledes. Vi har ikke sånne ordentlige vintre som vi hadde i min barndom lenger, sier Movik.
Movik har faktisk helt rett. Hvert fall ifølge direktøren på en av landets fremste kompetansesentre på slikt.
– De gode vintrene som vi hadde på 1960-tallet, de får vi ikke tilbake igjen, sier Kikki Flesche Kleiven, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.
Hardt rammet kontinent
TV 2 tar en prat med Kleiven i forbindelse med lanseringen av rapporten European State of the Climate 2024, som ble sluppet ut i offentligheten på tirsdag.
Rapporten tar altså for seg status for klimaet i Europa i året som gikk.
- Den slår blant annet fast at 2024 var det varmeste året som noensinne er registrert.
- Den slår også fast at vårt kontinent opplever to ganger raskere oppvarming enn de andre kontinentene.
Som vi har blitt vant med, inneholder slike rapporter sjeldent hyggelig lesning.
– Det er fordi det ligger så tett opp mot Arktis, og det er Arktis som varmes aller hurtigst opp, forklarer Kleiven.
Hundretusener ble rammet av flom og uvær i 2024. I Norge smeltet isbreer i rekordfart.
– Vi observerte den lengste hetebølgen i Sørøst-Europa og rekordstort massetap på isbreer i Skandinavia og på Svalbard, sier Carlo Buontempo, direktør for EUs klimaovervåkingstjeneste C3S.
Merker det på kroppen
TV 2 stoppet forbipasserende i gågaten i Tromsø og spurte om hvordan de forholder seg til alle de dystre klimarapportene.
– Jeg syns det er veldig bekymringsfullt. Jeg tenker mye på det og er bekymret for utviklingen framover. Nå går det veldig fort. Så tenker jeg mye på hva jeg selv kan gjøre for i hvert fall å ikke bidra til at det blir verre, sier Agnes Arnadottir.
Hun tror at klimanyheter nå på kort sikt mister litt fokus opp mot alt annet som skjer i verden, men håper at det får større plass i folks bevissthet.
– På kort sikt er det mer skremmende at det er en potensielt eskalerende krig eller konflikt i Europa. Samtidig må man ikke glemme at kilden til krig ofte er knappe ressurser. Der er jo klimakrisen den største utløsende faktoren, sier Arnadottir.
Andrea Aurora Vassbotn er på trilletur med barnevogn. Hun forteller at hun har merket varmen på kroppen.
– Jeg flyttet til Finnmark og var høygravid. Der tenkte jeg at det skulle bli en fin sommer, men det ble altfor varmt. Det var glovarmt i fjor i Finnmark, sier Vassbotn.
At hun skulle slite med å takle temperaturen i Finnmark om sommeren, hadde hun ikke trodd.
– Jeg trodde jeg visste hvor jeg flyttet, men med den varmen var det pyton å være høygravid, sier Vassbotn.
Påvirker millioner
Etter å ha lest rapporten fikk Kleiven bekreftet sitt inntrykk av 2024 som et år kraftig preget av ekstremvær.
– Det er mer stormer. Det er ekstrem flom, sier hun.
Hun trekker frem et par grelle eksempler, som kostet mange hundre mennesker livet:
Den voldsomme flommen i Valencia, det påfølgende ekstremværet «Jakob» her hjemme og storflommen «Boris» i Sentral-Europa.
– Ekstremene, med flom, stormer og langvarige hetebølger og tørke, det påvirker millioner av mennesker her i Europa, sier hun.
– To måneder er borte
Nå som vi er inne i påskeuken, er det mange som synes det er leit at det ikke ligger til rette for den klassiske friuken med solvegg, anorakk og Severin Suveren.
Kleiven heller is i årene for de av dere som tror at påsken 2025 er et tilfeldig avvik.
For antall dager med vinter, altså en dag der temperaturen går under null grader, forvitrer år for år.
– Vinteren og sesongen har endret seg. Oslo har allerede nå, med den globale oppvarmingen, mistet tre uker med vinter. Bodø har mistet 60 dager, altså to måneder, sier direktøren, og fortsetter:
– Når det er så varmt i Europa og så varmt i havet, så kommer våren tidligere. Dager med snødekke, blir det dessverre færre av.
– Så den gode gammeldagse påsken med Kvikk Lunsj, appelsiner og masse snø, det er over?
– Vi kan få enkelte unntak der vindsystemene fra Arktis og Russland kommer med mye nedbør, slik at vi får snø og skikkelig vinter. Men det kommer til å være unntaket i årene fremover. Vi går dessverre mot at vintrene blir kortere.
– Det er ikke bare at påsken er sen i år, da?
– Absolutt ikke.
– Ikke mulig å forhindre
Det er Andreas Bjelland Eriksen (Ap) som sitter med det øverste ansvaret for Norges klimapolitikk. TV 2 spør statsråden om hva han tenker etter å ha lest resultatene av European State of the Climate 2024.
– Det er alvorlig, sier Eriksen.
Han mener rapporten føyer seg inn i rekken av dokumentasjon på at klimaendringene skjer her og nå, og at dette ikke «bare er noe som foregår langt borte».
– Derfor haster det med å kutte utslipp og å tilpasse samfunnet vårt til et nytt og tøffere klima, sier klimaministeren.
Han forklarer at dette er alarmerende for Norge, fordi vi allerede treffes av mer ekstremvær enn tidligere.
– Tøffere regn. Tøffere flommer enn det vi har vært vant til. Det gjør at vi må bygge opp infrastruktur på nye og bedre måter enn før. Det vil selvfølgelig ha en kostnad.
Han tror ikke det er mulig å forhindre den globale oppvarmingen helt.
– Men det er mulig å begrense klimaendringene til et nivå vi kan håndtere som samfunn, hvor det kan være trygt og godt å leve i felleskap, også i fremtiden.
Spår endring
Kent Halvard Jensen er blant dem som nyter påskesolen i Tromsø tirsdag. Også han kjenner seg igjen i at andre verdensproblemer tar søkelyset bort fra klimakrisen.
– Vi tenker mest på sikkerhet nå. I hvert fall dem jeg prater med.
Samtidig er er han ikke i tvil om at praten går på folkemunne om årstidene som er i endring.
– Det er mye slaps og nullgrader på vinteren som vi ikke er vant til. Vi er vant til å ha mer vinter og kuldegrader. Og nå har vi i tillegg mer og mer Stavangerklima på somrene, sier Jensen.
– Jeg tror det kommer til å bli mer snakk om klima igjen etter hvert. Når det her har roa seg litt ned med Trump og sånne ting, sier Jensen.
English (US)