Nasjonale prøver: Flere 5.-klassinger sliter med lesing

2 weeks ago 10

Femteklassinger sliter mest med lesing, viser årets Nasjonale prøver. Samtidig har matte- og engelskkunnskapene forbedret seg blant åttendeklassingene.

Oppdatert torsdag 13. november kl. 08:53

Årets Nasjonale prøver viser at femteklassinger sliter mer med lesing enn tidligere.
Samtidig har åttendeklassinger forbedret seg i matte og engelsk.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) understreker behovet for økt fokus på lesing.
Flere femteklassinger presterer nå på laveste mestringsnivå i lesing.
Regjeringen planlegger å erstatte dagens nasjonale prøver med læringsstøttende prøver for å få bedre informasjon om elevenes ferdigheter.

Årets Nasjonale prøver viste at flere femteklassinger presterer dårligere i lesing nå sammenlignet med i fjor, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding til NTB.

– Resultatene bekrefter at vi fortsatt har et stort arbeid foran oss. Vi må legge til rette for at flere elever lærer mer og opplever mestring. Derfor er det helt avgjørende at vi fortsetter snuoperasjonen vi har startet på – der vi styrker de grunnleggende ferdighetene, særlig lesing. Ikke bare gjennom stadig flere timer, men ved å sørge for bedre kvalitet i timene, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i pressemeldingen.

Hvert år gjennomfører femte, åttende og niende trinn nasjonale prøver for å gi skolene og kommunene informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter innen lesing, engelsk og regning.

Flere på lavest mestringsnivå i lesing

29 prosent av femteklassinger presterer på det laveste mestringsnivået i leseferdigheter. Det er en økning på 6 prosentpoeng fra 2022. Nå presterer 3.400 flere elever på det laveste mestringsnivået.

Andelen elever på det høyeste mestringsnivået for lesing har gått ned fra 29 til 25 prosent.

Mathilde Tybring-Gjedde (H)

Stortingsrepresentant for Oslo og leder i Stortingets utdanningskomité

Leder i Stortingets utdannningskomite, Mathilde Tybring-Gjedde (H) er også urolig etter leseresultatene.

– Jeg er dypt bekymret for leseferdighetene i norsk skole. Når stadig flere 5. klassinger sliter med å lese, er regjeringens svar å fjerne nasjonale prøver. Det er som å kaste termometeret fordi det viser at man har feber. Det hjelper ingen å hemmeligholde hvordan det går i skolen, aller minst de elevene som trenger ekstra oppfølging, sier Tybring-Gjedde.

Hovedfunnene

5. trinn:

Årets elevkull presterer litt svakere i lesing og engelsk, og omtrent likt i regning, sammenlignet med fjorårets kull. Prestasjonene i engelsk og regning har endret seg lite fra 2022.
Elevenes leseprestasjoner fortsetter nedgangen for tredje året på rad. 29 prosent presterer på laveste mestringsnivå, en økning på 6 prosentpoeng siden 2022. Det tilsvarer 3 400 flere elever på laveste mestringsnivå. 25 prosent presterer på høyeste mestringsnivå, en reduksjon på 4 prosentpoeng siden 2022.

8.trinn:

Årets elevkull presterer litt bedre i regning og engelsk, og likt i lesing, sammenlignet med fjorårets kull.
Elevene presterer stadig bedre i engelsk. Andelen elever på de to laveste mestringsnivåene har gått jevnt nedover fra 2022. I år øker også andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene.
Resultatene i regning går i år opp, etter to år med nedgang.
I lesing og regning presterer elevene fremdeles litt lavere enn i 2022. Utviklingen er relativt stabil etter en tydelig nedgang fra 2022 til 2023.

(Kilde: Utdanningsdirektoratet)

Til tross for et lavere mestringsnivå i lesing, holder prestasjonene i engelsk og regning ganske stabilt. Men tallene er litt lavere enn de var i fjor.

8. klasse blir stadig bedre i engelsk

I år presterer åttendeklasse bedre i regning og engelsk enn i fjor, leseferdighetene er på et likt nivå.

– Elevene presterer stadig bedre i engelsk. Andelen elever på de to laveste mestringsnivåene har gått jevnt nedover fra 2022. I år øker også andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene, står det i pressemeldingen.

Elevene i åttende klasse presterer også bedre i regning enn elevene i åttendeklasse i fjor, men nivået er lavere enn det var i 2022.

Vil erstatte nasjonale prøver

Regjeringen vil endre dagens nasjonale prøver etter flere utredninger har vist at prøvene ikke gir nok informasjon om elevenes ferdigheter.

De skal gi mer og bredere informasjon om elevenes ferdigheter og skal kalles læringsstøttende prøver.

– Her har vi lyttet til lærerne. Det nytter ikke å bare få tall. Det viktigste er at elevene blir bedre. De nye prøvene skal ha et tydelig formål – å gi læreren best mulig informasjon om hva elevene kan, og hva de må jobbe mer med. Dette vil også være nyttig informasjon for kommunene når de skal avgjøre hvordan elevene kan få en bedre opplæring, sier Nordtun.

Støtter du erstatningen av dagens versjon av de nasjonale prøvene med mer læringsstøttende prøver?

aNei, de nasjonale prøvene er viktige. Det viser denne saken.bJa, dagens prøver gir ikke lærerne nok informasjon til å forbedre læringen.cDette har jeg for lite kunnskap om til å mene noe som helst.

Partene i skolesektoren og lærerne skal samarbeide med Utdanningsdirektoratet om de nye prøvene. I mellomtiden vil nasjonale prøver gjennomføres som normalt.

Dagnes nasjonale prøver ble fornyet i 2022 for å gjenspeile nye læreplaner. Det ble også lagt inn en metode for å måle elevenes utvikling over tid.

Read Entire Article