Når treningen tar over: «Megareksi» øker blant unge menn

1 month ago 28



Det er blitt mer og mer vanlig blant ungdom å begynne å trene på treningssenter.

En rapport fra NOVA ved OsloMet om ungdoms idrettsdeltakelse fra i fjor fastslår at ungdommen aldri har trent mer enn de gjør nå.

Særlig gutter trener mer nå enn de gjorde før.

Mange vil se på dette som en utelukkende positiv utvikling, men flere og flere blir nå møtt med den mørke baksiden av dette treningsfokuset.

Kroppspress

En som bokstavelig talt fikk kjenne det på kroppen er Vetle Olsen-Ryum.

– Jeg trente tre til fire timer hver dag. Det var som et myggstikk som du må klø på, og hvis jeg ikke nådde alle målene mine eller ikke følte at jeg var stor nok, så fikk jeg ikke sove.

Olsen-Ryum slet i flere år med det som er kjent som «megareksi», eller muskeldysformi.

Vetle Olsen-Ryum sitter på en treningsbenk foran et vektstativ, og ser inn i kameraet.

Det eneste som betydde noe for Vetle Olsen-Ryum var kropp og trening. All selvverd var knyttet til treningen.

Foto: Kai Rune Kvitstein / n637485

En person med megareksi drives av å bygge muskler, og å bli større og sterkere – såpass mye at det blir sykelig.

Det er ikke en spiseforstyrrelse i seg selv, men ofte kan det utarte til en.

Hele hverdagen min var sentrert rundt hvordan det gikk på trening og hvordan jeg selv synes hvordan jeg så ut i speilet. Og kanskje om jeg hadde fått noen komplementer på kroppen min. Jeg trodde det var normalt, sier Olsen-Ryum.

Påvirket av sosiale medier

Rådgivning om spiseforstyrrelser (Ros) opplever at antall gutter og menn som henvender seg til dem øker for hvert år som går.

Portrettbilde i svart hvitt av avdelingsleder i Antidoping Norge, Linda Olsen.

Linda Olsen legger noe av skylda på sosiale medier og uoppnåelige kroppsideal.

Antidoping Norge melder at fra 2022 til 2023 økte antall henvendelser til Dopingkontakten med 62 prosent.

Avdelingsleder i Antidoping Norge, Linda Olsen, er bekymret for utviklingen.

– Det kan potensielt ha betydelige helseskader for den enkelte. Men det har jo også noen konsekvenser for samfunnet for øvrig, og nærmeste pårørende.

Samtlige NRK har snakket med peker på sosiale medier som en utløsende årsak til økningen av gutter og menn med megareksi.

– Vi ser at mange henter inspirasjon fra sosiale medier. De ser på kroppsbyggere, idrettsutøvere, og andre folk som har en kropp som de ønsker seg. Og de ønsker seg det gjerne raskt, sier Olsen.

Vetle Olsen-Ryum sier selv han var veldig påvirket av sosiale medier.

Algoritmene mine var bare masse treningsvideoer av sånne steroideproppa influensere som var umulig for meg å oppnå. Det gjorde jo at jeg følte meg dritt når jeg ikke så ut som dem.

Når treningen tar over

Men når blir trening sykelig?

Ifølge Irene Kingswick, generalsekretær i Ros, blir treningen sykelig når den starter å overskygge større og større deler av den ordinære hverdagen din.

Portrettbilde av generalsekretær i Ros, Irene Kingswick. Hun står foran en plakat med noe utydelig tekst på.

Ifølge Irene Kingswick er det vanskelig å avgjøre akkurat når treningen går for langt. Isolerer du deg for å trene er det godt mulig du trenger hjelp.

Foto: Brynjar Mangor Myrtveit Osgjerd / NRK

Hvis man velger å kutte andre hobbyer og tid med venner og familie fordi man skal trene, så kan det være tegn på at treningen har tatt overhånd.

– Når du merker at treningen tar så mye fokus i hverdagen din at det overskygger det meste av andre ting du gjorde tidligere, da er det et destruktivt forhold til trening, sier Kingswick.

Det var akkurat slik Olsen-Ryum levde livet sitt gjennom flere år.

Han droppet pizzakvelder med vennene fordi han måtte trene og passe på hvor mye proteiner han skulle ha i seg i løpet av dagen.

– Det er helt absurd å se tilbake på. De dreit jo i hvor stor jeg var, de ville jo bare være med meg. Men når spiseforstyrrelser tar kontroll så tenker du ikke sånn, dessverre.

– Man glemmer hvem man er

Olsen-Ryum er frisk i dag, og trener nå fordi han vil og ikke fordi han føler han må. Han takker Ros for å ha hjulpet han ut av en håpløs situasjon.

– Man glemmer hvem man er når man er syk. Derfor trenger vi organisasjoner som Ros og at mennesker rundt i samfunnet spør hvordan du har det, og særlig hvis man er gutt.

Olsen-Ryum er nå selv frivillig hos Ros, og bruker tiden sin på å hjelpe andre slik organisasjonen hjalp han.

Han mener det er en myte om at gutter ikke kan få spiseforstyrrelser, noe han er veldig opptatt av å avkrefte.

Det er vanskelig å innse som gutt at du har et problem, for gutter skal være store, sterke, og sunne. Da jeg jakta på det, så var det ingen som reagerte negativt.

Publisert 27.07.2024, kl. 09.43

Read Entire Article