Når skolesekken pakkes bort – ei mor forteller om skolevegring

– Det er ei ganske vanlig oppfatning at det er foreldrenes feil at barn ikke greier å gå på skolen.

I Vesterålen i Nordland har ei mor i 30-årene valgt å være åpen om sitt barn.

Et barn som sitter hjemme og gamer i stedet.

– Gaming er en mestringsarena. Og viktig når man føler at man mislykkes på veldig mange andre fronter. På den måten kan man være sosial over nettet.

Tusenvis av barn i Norge sitter hver dag hjemme og mister skolegang – og kanskje venner.

I Norge øker skolefraværet, men ingen har full oversikt.

For familien i Vesterålen starta det i 2. klasse eller kanskje var det allerede i 1.

Da brukte foreldrene for første gang ordet skolevegring i samtaler med skolen.

Dette er noen år siden og det var lite informasjon om hva skolevegring egentlig er.

I dag vet vi mer.

Likevel øker fraværet i grunnskolen, og enkeltkommuner og skoler melder også at skolevegring øker i omfang.

Mor forteller at fraværet hos deres barn forverra seg kraftig nå på nyåret.

Nå er det oppe i rundt 70 prosent.

Hvor mye skal man pushe?

– Han sliter enormt med dårlig samvittighet når han ikke drar. Han sier at han ikke vil ha de dårlige følelsene. Det er jo et uttrykk for at han ønsker å være mer sånn som alle andre.

NRK har valgt å ikke identifisere henne av hensyn til barnet.

Hos mange andre barn går det an å peke på noe på skolen som kan forklare at de ikke tør gå på skolen.

– Det er vanskelig å vite hvorfor. Men ingenting tilsier verken mobbing eller noe utrygt skolemiljø hos oss.

Det er utfordrende, ingen tvil om det. For hvor mye skal man egentlig pushe, spør hun.

– Det tar mye energi med dårlig samvittighet enten man pusher barnet for hardt en dag. Eller ovenfor skolen og samfunnet når barnet ikke drar.

Målet nå er to dager skole i uka. Og da er det ikke foreldrene som skal mase eller tvinge.

De lager likevel avtaler og skaper forventninger om at det å møte opp på skolen er viktig.

Da det nylig var påskeferie pakka mora skolesekken helt bort. Det samme skjedde i vinterferien.

– Den står ikke framme engang. Rett og slett for at det skal være en ro. Bare det å ha skoleelementer inne i huset kan utløse en stressreaksjon. Så langt kan det gå.

Finnes ikke sikre tall

Antallet elever som er mye borte fra skolen har økt mye de siste årene.

Bekymringsfullt fravær kalles det gjerne av myndighetene.

Mer presise begreper for disse elevene er ufrivillig skolefravær eller skolevegring.

Dette er barn som egentlig ønsker å gå på skolen, men ikke får det til.

Det finnes ingen sikre tall på hvor stort problemet er i Norge.

Kommunene registrerer dette på ulike måter.

Men at altfor mange barn sitter hjemme bekymrer også myndighetene og skolene.

Ifølge Bufdir er det grunn til å anta at denne problematikken har økt siden covid-19-pandemien.

I en rapport fra Kirkens Bymisjon fra 2023 skriver de at det kan være flere enn 30.000 barn som sliter med å møte opp på skolen:

• « Mange av elevene som i dag er borte sier at de ønsker at noen ringer dem, at de får oppgaver hjemme og at de betyr noe. »

Råd om å tvinge barnet

Familien i Vesterålen har prøvd og vært gjennom nesten alt som er blitt foreslått og anbefalt for å få barnet på skolen.

– Vi har jo testa ut alt mulig. Straff går på å frata goder.

Men hva forventes det da at foreldre gjør når de ikke får barna på skolen?

– Da skal man gjerne straffe barna. Og drar de fortsatt ikke, så straffer vi ikke godt nok. Noen sier at man skal slepe dem med seg. Den har jeg også hørt i mange sammenhenger.

Forventningene fra samfunnet er at barna skal komme seg på skolen, sier hun. Og det starter hjemme hver morgen. Hun tror alle foreldre kjenner på det samme:

– Den konstante skyldfølelsen. Mange føler at de feiler som foreldre fordi barna ikke drar på skolen.

Tør ikke gå på foreldremøter

Hun vet om foreldre som ikke tør gå på foreldremøte.

Og de unngår sosiale situasjoner fordi de føler seg mislykka.

– Foreldre trenger støtte og forståelse for at de igjen skal være god nok støtte hjemme ovenfor barnet.

Hun mener det nærmest er tabu å snakke om dette.

Derfor har hun engasjert seg i debatten.

– Vi har jo testa ut alt mulig. Fra lite press til fullt press og fra belønning til straff.

Slik hun ser det gjør foreldre og lærere det beste de kan. Innenfor dagens system. Sjøl har de veldig god dialog og samarbeid med sin skole.

Skolen deres i Vesterålen har hele tida forsøkt å tilrettelegge.

De har gjort flere tilpasninger for hennes barn.

– Vi har alternativ skolearena som «Inn på tunet», assistent, mulighet til å trekke seg ut fra klasserommet på eget initiativ ved behov og enda mer.

Barnet har også vært gjennom mange utredninger. Likevel er problemet blitt verre.

– Mange barn med ADHD og diagnoser innenfor autismespekteret er veldig sensitive på lyd og støy. Det er masse som skjer rundt dem.

Hun spør: Skal vi ha barn til å sitte stille fra de er 5–6 år på en skolebenk og høre på informasjon?

Professor sier man ikke skal tvinge

Professor i spesialpedagogikk, Marie-Lisbet Amundsen, har sammen med forskergruppa på Universitet i Sørøst-Norge sett på årsakene til at barn ikke greier å gå på skolen.

Hun forteller at det er flere årsaker til skolevegring.

Som mobbing og mangel på tilpassa opplæring. Fire av ti har en nevrodiagnose; som ADHD og autisme.

Amundsen sier det er altfor vanlig å lete etter feil i hjemmet.

– Ja, når barn engster seg for å være på skolen, og søker trygghet hjemme, er det et paradoks at man ser etter feil hos barnet eller hjemmet i stedet for å stille spørsmål ved skolesituasjonen.

Hun sier fagfolk lett kommer i forsvarsposisjon når foresatte klager på et mangelfullt undervisningstilbud, og i en slik situasjon oppstår det altfor ofte konflikter

Ifølge Amundsen skal man ikke tvinge barn på skolen.

Men hun hører om foreldre som får råd om å gjøre det.

– Dette er alvorlig, fordi det ikke bare kan øke barnets angst for å være på skolen, men også skade den gode relasjonen barnet har til sine foresatte.

– Men må ikke foreldre også gjøre noe, har ikke de et ansvar for å få barn på skolen?

– Vi vet at når det gjelder skolevegring så gjør foreldrene hva de kan for å overtale barnet sitt til å gå på skolen. Men barna er så engstelige for å være der at de ikke klarer å gå selv om de egentlig ønsker å være der.

Noen kommer seg tilbake

Skolevegring kommer fra mange ulike hjem, viser all forskning.

Det er som regel sammensatte grunner til at et barn ikke mestrer å gå på skolen, og det er aldri elevens skyld, skriver Bufdir.

NRK kjenner til at mange foreldre mener skolen deres gjør altfor lite for deres barn, og dermed blir det også vanskelig å få dem tilbake dit.

Men det finnes noen gode eksempler på at barn kommer seg tilbake til skolen:

Skoleporten er et vellykka tiltak for å få barn tilbake til skolen.

For Emilie (17) ble løsninga å være sykemeldt en periode.

Ifølge utdanningsdirektoratet er skolen den viktigste arenaen for å forebygge, oppdage og følge opp fravær. Tett dialog med foreldrene er viktig.

Høyre: Haster med fraværsregister

Våren 2023 anbefalte forskningsinstituttet Fafo å innføre et nasjonalt fraværsregister for å få oversikt over skolefravær og iverksette treffsikre tiltak.

Men lite har skjedd.

Margret Hagerup sitter på Stortinget og er utdanningspolitisk talsperson for Høyre.

Hun har tidligere sagt til Utdanningsnytt at ministeren svikter elevene som ikke er på skolen.

Høyre har lenge etterspurt et nasjonalt fraværsregister. Hagerup mener skiftende kunnskapsministre fra Arbeiderpartiet ikke tar dette på alvor.

– Vi trenger en oversikt over fraværet i grunnskolen slik at vi kan sette inn målretta tiltak. Kommunene ønsker også systemer for dette. Så langt har det enda ikke kommet noe til Stortinget, og det haster.

Hagerup sier det høye fraværet i skolen er bekymringsfullt. Men at vi mangler kunnskap.

– Vi må være tydelige på at det er viktig at elevene er på skolen, og at de opplever forventninger.

Arbeiderpartiet: Forslag kommer i vår

Statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) i Kunnskapsdepartementet slår tilbake mot kritikken.

– Forrige regjering gjorde ingenting for å få på plass et fraværsregister. Derfor har regjeringa måttet gjøre jobben fra bunnen av.

Hun sier det tar tid fordi et slikt register vil inneholde sensitive personopplysninger om barn og unge.

Men jobben er nå gjort.

Og i løpet av våren legger regjeringa fram forslag om å få på plass et nasjonalt fraværsregister for grunnskolen.

Statssekretæren sier de jobber langs flere spor for å hjelpe elever med mye skolefravær.

Skolene har et stort ansvar.

Tror det kan snu

Mora vi har møtt i Vesterålen vil at alle foreldre som er fortvilte over høyt skolefravær skal vite at det finnes muligheter.

– Norge trenger handverkere. Kanskje det er veien for mange barn som ikke klarer den teoretiske skolegangen som Norge legger opp til.

Nå er det snart overgang til ungdomsskolen for hennes barn. Hva som skjer videre, tar de etter hvert.

– Det er flere muligheter som vi holder dialogen med skolen om.

For det finnes mange eksempler på at det snur helt rundt på ungdomsskolen eller på videregående.

– Noen går tidlig ut i bedrift. Mulighetene er mange tross for høyt fravær. Noen sikter seg til og med inn på universitet.