Moraima Antón går gjennom ruinene av det som en gang var nabolaget hennes.
Øynene hennes fylles av tårer mens hun viser TV 2 rundt.
– Jeg pleide å bo der, sier hun og peker.
Nå er det en gravplass av betong, treverk og forvrengt armeringsjern.
– Jeg hentet ut tingene mine selv. Her døde en ung jente. Der borte døde en dame, og bak der døde tre personer som ble fanget inne i bygget. Det er ufattelig, sier Antón.
Nabolaget består av 200 hus fra 2014. Det var et prestisjeprosjekt ledet av tidligere president Hugo Chávez, ment for å vise at landet var på vei mot en bedre fremtid.
PRESTISJEPROSJEKT: Nabolaget består av 200 hus som var ferdigstilt i 2014. Nå hevder mange at konstruksjonen har vært for dårlig. Foto: Simen Askjer / TV 2
PRESTISJEPROSJEKT: Nabolaget består av 200 hus som var ferdigstilt i 2014. Nå hevder mange at konstruksjonen har vært for dårlig. Foto: Simen Askjer / TV 2
PRESTISJEPROSJEKT: Nabolaget består av 200 hus som var ferdigstilt i 2014. Nå hevder mange at konstruksjonen har vært for dårlig. Foto: Simen Askjer / TV 2
PRESTISJEPROSJEKT: Nabolaget består av 200 hus som var ferdigstilt i 2014. Nå hevder mange at konstruksjonen har vært for dårlig. Foto: Simen Askjer / TV 2
PRESTISJEPROSJEKT: Nabolaget består av 200 hus som var ferdigstilt i 2014. Nå hevder mange at konstruksjonen har vært for dårlig. Foto: Simen Askjer / TV 2
PRESTISJEPROSJEKT: Nabolaget består av 200 hus som var ferdigstilt i 2014. Nå hevder mange at konstruksjonen har vært for dårlig. Foto: Simen Askjer / TV 2
PRESTISJEPROSJEKT: Nabolaget består av 200 hus som var ferdigstilt i 2014. Nå hevder mange at konstruksjonen har vært for dårlig. Foto: Simen Askjer / TV 2
Under jordskjelvet kollapset siste rest av prestisje sammen med bygningene.
– Disse byggene er svært dårlig konstruert. De skulle aldri vært bygget, raser Antón.
Det er fremdeles ikke kjent hvor mange liv som gikk tapt akkurat her. Lukten fra ruinene vitner om at det fortsatt ligger omkomne i massene.
Raste sammen på sekunder
Damely Diaz var blant dem som overlevde.
Hun sto like utenfor huset da bakken begynte å riste. Hennes seks år gamle datter, Daymaris, var inne.
På få sekunder raste bygningen over henne.
– Datteren min lå begravet i fire dager. Hun kunne ha blitt reddet i løpet av den tiden. Hun var et lite barn som ikke hadde bedt om å bli født, og som heller ikke ba om å dø, sier Diaz.
Moren er overbevist om at dårlige fundamenter og svak konstruksjon er årsaken til datterens død. Hun gråter ustanselig og krever at de ansvarlige stilles til ansvar.
Mens hun snakker med TV 2, ruller en bilkortesje sakte inn i nabolaget.
Det viser seg at Nicolas Maduro Guerra sitter i en av bilene.
Maduro Guerra sitter i parlamentet for La Guaira-regionen, og er sønnen til tidligere president Nicolás Maduro.
– Dere må i fengsel! Ha dere i fengsel alle sammen! roper Diaz mot kortesjen.
– Den jævelen Nicolas, roper en annen.
Når Maduro Guarra er ute av bilen stormer Diaz mot følget.
– Jeg mistet ikke bare et kjøkken, jeg mistet en datter. Dere er ansvarlige for alt dette og må betale for det! skriker hun så stemmen brister.
– De bygget søppel! Søppel! roper hun.
Tiltalt i USA
Maduro Guerras far, president Maduro, styrte Venezuela med jernhånd inntil USA iverksatte en dramatisk militæroperasjon i januar i år. Maduro og kona ble pågrepet hjemme hos seg selv og bortført av amerikanske spesialstyrker.
Både ekspresidenten og hans kone sitter nå fengslet i USA, tiltalt for narkoterrorisme.
Sønnen, Maduro Guerra, er også tiltalt, men lever fritt i Venezuela hvor han fortsetter sin politiske karriere.
Det er fremdeles Maduros folk som sitter med makten i Venezuela. Det er gjort noen reformer hvor politiske fanger er løslatt, og det er lempet på ytringsfriheten.
Statsviter og Latin-Amerika-forsker ved Senter for global bærekraft ved UiO, Benedicte Bull, sier at jordskjelvkatastrofen synliggjør de store manglene i samfunnet.
– Det er et enormt raseri blant folk mot myndighetene fordi de var sent på banen. Dette raseriet får jeg rapporter om fra alle kanaler nå. Katastrofen har avslørt alle manglene som egentlig har vært der lenge, men som nå har blitt synlige for alle, sier hun til TV 2.
Bull forklarer at det er er uvanlig at myndighetspersoner blir kritisert, eller at de går ut i offentligheten i det hele tatt. Men for Diaz spiller det ingen rolle hvem som sitter i bilene.
Sinnet over datterens død overskygger alt.
Forsøker å hindre filming
Sikkerhetsvaktene til Maduro Guerra forsøker å hindre TV 2 i å filme opptrinnet, men menneskene i nabolaget danner en ring rundt teamet og krever at dokumentasjonen fortsetter.
– Film det! Film det! oppfordrer en mann.
Maduro Guerra går med på å svare på spørsmål, men forsøker å tone ned ansvaret for de kollapsede byggene. Han legger armen sin rundt Diaz.
– Jeg forstår henne og støtter henne. Jeg kan ikke forestille meg smerten hun føler, sier Nicolas Maduro Guerra til TV 2.
– Men i hele delstaten har bygg som er satt opp av alle mulige aktører, kollapset, sier han videre.
På spørsmål om konstruksjonene i statens egne prestisjeprosjekter holdt god nok standard, svarer han unnvikende.
– Det vet jeg ikke. Jeg er ikke arkitekt, jeg er økonom.
Situasjonen blir stadig mer anspent, og Maduro Guerra velger å avslutte intervjuet.
Kort tid etter kommer to av vaktene hans tilbake for å notere personalia til TV 2s team. De tar også kontakt og sier de ønsker en samtale i etterkant.
Sikkerhetsvurdering
Innbyggerne på stedet er bekymret og mener filmingen til TV 2 har satt TV 2s utsendte i fare.
TV 2 takker nei til et møte med myndighetene. Det er vanskelig å vite hva man risikerer. Utstyr eller opptak kan bli beslaglagt, eller i verste fall risikerer man arrestasjon. Av samme grunn blir publisering av denne saken utsatt til teamet var hjemme i Norge igjen.
Benedicte Bull forklarer at det i utgangspunktet har blitt lettere å uttale seg etter 3. januar, da USA tok Nicolás Maduro til fange og fengslet ham.
Hun peker også på at Venezuela har valgt å håndtere jordskjelvkatastrofen med åpenhet ved å gi journalister visum.
Men den ampre stemningen i befolkningen etter jordskjelvet skaper ny usikkerhet, forklarer eksperten.
– Den diskursen vi nå hører fra president Delcy Rodríguez tyder på at myndighetene er klare til å sette inn tøffere undertrykking igjen, og det er dette folk er redde for, sier Bull.
– Jeg tenker derfor at det er bedre å være på den sikre siden. For publikum i Norge har det lite å si om publiseringen utsettes, så det var en riktig vurdering. Hva de faktisk hadde risikert, er likevel vanskelig å si, sier hun.
Selv om situasjonen kan oppleves utrygg for journalistene, er det Diaz som lever med den største risikoen når hun åpent trosser regimet.
– Disse menneskene må forlate Venezuela. De kan drepe meg, det bryr jeg meg ikke om. Jeg er ikke redd for å dø lenger, sier Diaz.






English (US) ·