Når helseministeren nå løfter én stemme i fødselsdebatten, er det ikke bare skuffende. Det er respektløst.

Hvor mye må kvinner blottstille seg før de blir tatt på alvor? spør innleggsforfatteren. Bildet: Komiker og foredragsholder Sofie Frøysaa under fødselen på Akershus universitetssykehus. Foto: Privat/Josias Dein

Når Vestre nå løfter én stemme, er det ikke bare skuffende. Det er respektløst.

Komiker Sofie Frøysaa har skrevet et åpent fødebrev til helseminister Jan Christian Vestre (Ap). Det er sterkt, ærlig – og dessverre gjenkjennelig for svært mange kvinner. Det er fantastisk at hun har overskudd til å si ifra. Fødekraft skal man ikke kimse av – den kan sitte i lenge. Det skal både hun og alle som har født, være glade for.

Nå ønsker helseministeren å møte henne. En modig kvinne med ressurser og stemme – som forteller en historie mange bærer på, men få orker å dele.

Vi snakker høyt

Men vi er flere som har sagt ifra. I årevis. Vi er frivillige organisasjoner og privatpersoner som hver eneste dag jobber for bedre kvinnehelse – med særlig vekt på fødsels- og barselomsorgen. Vi gjør det privat, profesjonelt, frivillig, nødvendig – og gratis.

Vi gjør det for dem som har fysiske og psykiske plager, for dem som ikke tør, orker eller evner å snakke, og for dem som har fått oppleve livslange konsekvenser etter svikt i oppfølgingen.

Vi er synlige. Vi er tilgjengelige. Vi snakker høyt – på vegne av dem som ikke kan. Men vi opplever at det politiske håndverket er svakt.

Når Vestre nå løfter én stemme og samtidig overser den langvarige innsatsen til for eksempel Barselopprøret, Landsforeningen 1001 dager, Kvinnehelsealliansen – og oss i LKF (Landsforeningen for kvinner med plager etter fødsel) – så er det ikke bare skuffende. Det er respektløst.

Dramatisk økning i alvorlige fødselsskader

Vi har ikke nasjonale retningslinjer for seksukerskontroll etter fødsel. Mange kvinner kalles ikke inn i det hele tatt.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at alvorlige fødselsskader (grad 3- og 4-rupturer), særlig blant førstegangsfødende, har økt dramatisk flere steder siden 2022. Det finnes fortsatt ikke noe pakkeforløp som ivaretar disse kvinnene.

Og nyere forskning viser at også mindre alvorlige skader kan gi store og langvarige plager.

Dette handler ikke bare om medisinske rutiner. Det handler om livskvalitet. Og om kvinners tilknytning til arbeidslivet – og dermed til samfunnet.

Når mediene først reagerer, ber de kvinner sende inn sine fødselshistorier. Men hvor mye må kvinner blottstille seg før de blir tatt på alvor? Skal de betale prisen for å bli sakens «postergirls»? Skal enkelthistorier være grunnlaget for politiske løsninger?

Hvis ikke helseministeren tar dette ansvaret – hvem gjør det da?

Hvis ikke nå – når?