Nå skal fem mennesker avgjøre hva Gud kan brukes til

Hun heter ikke egentlig Rita. Da jeg i en artikkelserie, november 2018, intervjuet henne for Fædrelandsvennen, fryktet hun at Jehovas vitner ville gjøre livet hennes enda tyngre om vi brukte det riktige navnet hennes. Rita hadde forlatt Jehovas vitner. «De har klart å gi meg en evig uro», sa hun.

De takknemlige Torsdag. Statens advokat, Liv Inger Gjone Gabrielsen, starter sitt hovedinnlegg for Høyesterett.

Jeg har mistet oversikten; vet ikke lenger hvor mange tidligere medlemmer fra Jehovas vitner og seks andre «lukkede trossamfunn» jeg har vært i kontakt med de siste elleve årene. Men det er flere enn 200. Jeg har hørt dem fortelle.

Vet advokat Gabrielsen, der hun står, hvor mange som er takknemlig for jobben hun gjør for akkurat dem?

Trossamfunnsloven Alt startet i 2021. Statsforvalteren nektet Jehovas vitner statstilskudd for brudd på trossamfunnsloven. For § 2 pålegger trossamfunn å sørge for fri inn- og utmelding, og § 6 fastslår at trossamfunn kan miste tilskudd om de «utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter…».

Jehovas vitner gikk til sak mot staten, tapte i tingretten og anket til lagmannsretten.

Retten til fri utmelding Dommerne i lagretten fant det «ikke tvilsomt, og heller ikke omtvistet – at en utmelding vil kunne ha svært store konsekvenser for den som melder seg ut med tanke på muligheten til kontakt med de som fortsatt er Jehovas vitner. Dette gjelder også nære familiemedlemmer. Dette vil kunne oppleves som svært tungt av mange…».

For barn for eksempel.

Retten betvilte ikke at brutale brudd mellom foreldre og barn, besteforeldre og barn, og mellom nære venner «for de fleste mennesker» vil «være svært vanskelig og tyngende».

Lagretten la videre til grunn, «ut fra bevisførselen, at slike konsekvenser ved utmelding for noen er så negative at enkelte medlemmer av den grunn velger ikke å melde seg ut».

Hva da med reell frihet til å forlate trossamfunnet, slik loven krever?

Ydmykelser satt i system Medlemmer som gjør noe galt, blir innkalt til møte med tre «eldste» (dvs mannlige ledere).

Mye handler om sex. Den som er tatt og avslørt for sex utenfor ekteskap, må forklare seg inngående for de tre mennene om hva som skjedde, gå dypt i intime detaljer – og så vise rett anger – for ikke å bli ekskludert.

Tenk dere ei 16 år gammel jente, sittende der. Jehovas vitner kaller avhøret en «kjærlig handling».

«For spesielt mindreårige barn må det antas å være svært ubehagelig…» og «delvis ydmykende», står det i dommen.

Men ydmykelsene varer ikke lenge nok (!) til å kalles «psykisk vold». Derfor tapte staten i lagretten for et år siden.

Dommerne uttrykte tvil, i tre avsnitt, men fant det ikke tilstrekkelig bevist at trossamfunnsloven er brutt, og dømte staten til å utbetale statstilskudd til en praksis de altså forstår er helt fryktelig.

Staten anket til Høyesterett, og torsdag og langt inn i fredagen, bruker advokat Gabrielsen Jehovas vitners egne skrifter til å dokumentere hvordan det oppfordres til systematiske krenkelser.

Utfrysning – en bagatell Så er det advokat Anders Christian Stray Ryssdal sin tur. Han representerer Jehovas vitner.

Han forteller at det slett ikke er noe problem å melde seg ut av Jehovas vitner. Man kan bruke både e-post og brev.

Og ubehaget er neppe større enn for andre som forlater en forening; en mister alltid noe ved å snu ryggen til et fellesskap.

Igjen husker jeg ansiktene. Og fortellingene. De som mistet alt og alle. Selvskading. Savnet og sorgen. Alvorlige psykiske plager. Tapte år.

Bibelen setter grensene Ryssdal tilbakeviser at interne regler gir pålegg om å sky ekskluderte og utmeldte. Det må ikke bli forstått slik det står. Så når Eldsteboka, rettledningen til lederne, «fremsetter trusler» om at kontakt med utmeldte kan anses som «skamløs oppførsel» og kan føre til eksklusjon, er det bare en oppfordring om å følge sin egen samvittighet.

For dette er et trossamfunn og mennesker som følger «det som står i Bibelen. Og Apostlenes gjerninger», sier advokaten, og siterer fra Korinterbrevet:

«…dere skal slutte med å omgås enhver som kalles bror, og som likevel praktiserer seksuell umoral […], tilber avguder» eller «er en dranker […]. Dere skal ikke engang spise sammen med et slikt menneske.»

Fullmakt fra Gud For ordens skyld: Staten vil ikke nekte Jehovas vitner å fortsette som før. Religionsfriheten bevares; det Høyesterett vil ta stilling til er om staten skal finansiere virksomheten – vurdert mot trossamfunnsloven § 2 og § 6 (se over).

Uavhengig av om det er Eldsteboka eller Bibelen som instruerer Jehovas vitner til å utsette barn og voksne for ydmykelser, er det handlingene og instruksene fra den internasjonale toppledelsen – Det styrende råd – og andre ledere retten skal vurdere.

Gruppens eller individers religionsfrihet Mandag. Jeg rusler ut av den ærverdige rettsbygningen i hovedstaden, og sender noen tanker til Rita og andre skadeskutte jeg har møtt fra ulike trossamfunn.

Hvis religionsutøvelsen innebærer at andre skal ydmykes eller skremmes på plass – hvis en gruppes religionsfrihet går utover individer, deres trosfrihet, frihet og vanlig livsutfoldelse – hvis trossamfunnet krenker og skader barn, da er det storsamfunnets og statens plikt å verne de svakeste og minste. Er det ikke det’ a?