Nå mener KrF noe

KrF vil skrote fedrekvoten. Familien skal få full frihet til å velge hvordan de fordeler foreldrepermisjon.

Landsmøtet har tatt en god beslutning for partiet: Mange vil være enige med dem. Og enda flere uenige.

Skal KrF igjen bli et parti som betyr noe, må de ha noen klare meninger om saker folk bryr seg om.

Det vil provosere at KrF vil fjerne det som trolig er det mest vellykkede likestillingstiltaket Norge har hatt. Fedrekvoten har hatt som en direkte konsekvens at fedre bruker mer tid med barna fra de er helt små. Bra for barnet, bra for far, bra for mor.

KrF vil fjerne fedrekvoten. Her er partileder Dag Inge Ulstein med datteren til Joel Ystebø, førstekandidat i Hordaland. Foto: Emilie Rydning / VG

Men tredelingen av foreldrepermisjonen kan også bli for rigid. Den siste utvidelsen av fedrekvoten, fra 10 til 15 uker i 2018, har utløst at KrF vil skrote hele greien.

KrFs argument for å gi familiene full valgfrihet er ikke at partiet mener likestillingen har gått for langt. Det var i alle fall ikke nevnt i den uendelig lange debatten på landsmøtet.

Det handler om en tillit til at familien vet best. Og at familienes frihet må veie tyngre enn samfunnets øvrige mål.

Hvis familien tar valg som er annerledes enn hva politikerne ønsker, så er det heller et tegn på at politikken er på villspor.

Hvis flere familier velger at mor er lenger hjemme og far kanskje ikke i det hele tatt, så får det være. Friheten til å rigge seg slik en selv føler er best betyr mer for KrF.

Debatten under KrFs landsmøte i Bergen handlet lite om mors behov for mer tid hjemme. Litt overraskende, for det er grunner til å gi kvinner mer fleksibilitet etter en fødsel enn det dagens permisjonsregler gir.

Nestleder Ida Lindtveit Røse frontet forslaget om å gi familier full frihet til å bestemme over foreldrepermisjonen. Partiet trosset advarslene om å gjøre KrF til et tradwife-parti. Foto: Terje Pedersen / NTB

Syv måneder – som er det mor nå kan være hjemme med full kompensasjon – er utvilsomt kort for en del. For noen er det enkelt å gå tilbake i full jobb kort tid etter fødsel. Andre opplever full pakke av tung graviditet, vanskelig fødsel, ammeproblemer og altfor lite søvn.

Belastningen ved det å få barn blir aldri jevnt fordelt mellom kjønnene. Derfor er det ikke nødvendigvis god likestillingspolitikk å late som om den fysiske belastningen ved å lage barn treffer mor og far like hardt.

Derfor kan det ha en viss appell at KrF nå gir kvinner mulighet til å ha lenger permisjon.

Dette handler ikke om uenighet om hvorvidt det er bra at far er hjemme med barnet i det første leveåret. Når tidligere partileder Valgerd Svarstad Haugland advarer mot å gjøre KrF til et «tradwife»-parti, blir det karikert. Den fremste kvinnelige KrF-profilen, Ida Lindtveit Røse, er i alle fall en motsats til det man forbinder med en tradwife.

Men det er naivt å tro at like mange fedre vil ta relativt lange permisjoner hvis kvoten deres skrotes. Jo da, samfunnet har utviklet seg i de 30 årene pappapermen har eksistert. Men når fedre tar ut stadig flere uker permisjon, gjør de det helt i takt med at politikerne har økt kvoten deres.

Frihet i foreldrepermisjonen er neppe nok til å løfte KrF over sperregrensen. Frp mener dessuten akkurat det samme. Men det er en del av en pakke av goder til barnefamilier, som skal gjøre det billigere og mindre kavete å få barn.

KrFs nye partileder Dag Inge Ulstein har så langt ikke hatt en tydelig politisk profil. Han ønsket å samarbeide med Arbeiderpartiet da Knut Arild Hareide var partileder, og markerte seg mest i bistandsspørsmål – naturlig nok for en bistandsminister.

Det er likevel mulig å skimte konturene av noe nå. KrF skal være både mykt og hardt. Tydeligere ideologisk enn før, med fokus på familien som kjernen i samfunnet. Det er like mye liberalt som det er konservativt, vil jeg si.

I talen til landsmøtet la Ulstein stor vekt på behovet for et sterkere forsvar og et sterkere politi. Sammen med lavere skatter for næringslivet og mer frihet til familiene, markerer Ulstein avstand til sosialdemokratiets klamme hånd.

KrF har et konservativt syn på kjønn og er tydelig skeptisk til plassen pride har fått i skole og barnehager. Vedtaket om at kun norsk, samisk og kvensk flagg kan få vaie på skolenes flaggstenger er et uttrykk for det, selv om meningene er sterkt ulike om akkurat dette internt. Likevel er det ikke anti-woke partiledelsen ønsker å løfte frem mot valget.

Kanskje kommer årets valg for tidlig til at Ulsteins prosjekt blir forståelig for velgerne. Får partiet bare to representanter på Stortinget de neste fire årene, blir det tøft å reise seg.

Hvor godt KrF lykkes, kan være det som avgjør om det blir Høyre eller Arbeiderpartiet som får statsministeren. Både i 2025 og i 2029.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.