Nå må vi vise at vi vil gå videre med dette flotte prosjektet

DEBATT: Prosjektet med nybygg for Stavanger Museum og Rogaland Teater er enestående og banebrytende i nasjonal sammenheng. Å knytte to så ulike kulturinstitusjoner sammen i et felles bygningskompleks og med felles bruk av deler av arealet, er nytt i Norge.

Bilder viser modellen «Etter Eckhoff». Foto: Lars Elias Bratland Hellman

Det er også bakgrunnen for at staten har gitt midler til utvikling av prosjektet. Nå gjelder det for Stavanger og for Rogaland at vi står sammen om dette, og viser at vi vil stå på for å gjennomføre det. Det er avgjørende hvis vi skal lykkes med å få staten til å bidra videre med økonomien i prosjektet.

Vinneren av arkitektkonkurransen er kåret. Vinnerforslaget «Etter Eckhoff – Mellom trær, bygg og by» balanserer etter vår mening fint mellom gammelt og nytt. Fasadene på de gamle ærverdige byggene er godt synlige fra alle kanter.

Det blir et kostbart prosjekt, men vi må minne hverandre om at de flotte bygningene på Kannikhøyden, både museet, sykehuset, turnhallen og teateret ble bygd for over 100 år siden i en periode hvor Stavanger var en ganske liten og mye fattigere by enn vi er i dag. Det var faktisk nedgangstider i Stavanger. Så bærer da også lokalene i begge institusjoner preg av at de er bygget for en annen tid. Arbeidsforholdene for de ansatte er krevende, og arealene begrenser utviklingen og tilbudet en kan gi til publikum.

Unikt sambruk

Staten dekker som hovedregel kun en tredel av kostnadene til slike stor kulturbygg. Men det er unntak fra regelen.

Staten dekker 70 prosent av driften ved teateret og ca. 40 prosent av driften ved museet.

Staten har i noen helt spesielle tilfeller dekket mer enn 1/3 av kostnadene ved kulturbygg. Det at prosjektet er unikt med sambruk mellom teater og museum og at staten eier 70 prosent av teateret, som er den mest kostbare delen av byggeprosjektet, brukes som en del av begrunnelsen for at staten skal bidra mer.

Vinnerforslaget bevarer de gamle byggene og er et godt eksempel på vern gjennom bruk.

Videre er dette kostnadsbesparende ved sambruk mellom to institusjoner med fellesbruk av arealer – museet er åpent på dagen og teateret vesentlig på ettermiddag og kveldstid.

Prosjektet har underveis vært behandlet flere ganger i den kommunale styringsgruppa og i bystyret. Hver gang har det blitt enstemmig vedtatt å gå videre.

Prosjektet har til nå to ganger fått statlig støtte til prosjektutvikling, sist gang 10 mill. i 2025 for å gjennomføre arkitektkonkurransen. Dette viser at staten anser dette som et unikt prosjekt.

Det er flere store kulturbyggsatsinger under planlegging – i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Nå som arkitektkonkurransen er gjennomført, er dette prosjektet det som framstår som mest gjennomarbeidet. Det taler til vår fordel.

Det lokale engasjementet for prosjektet er svært viktig. Det blir lagt merke til hos bevilgende myndigheter. Vi må bevare engasjementet og entusiasmen.

Dyrere om vi venter

Det er kostbart, og vi må sikre at fylkeskommunen bidrar med sin andel og at politikere og andre må arbeide for at staten skal bidra med 70 prosent – og at vi får med mange gavmilde sponsorer.

Samtidig må det hele veien arbeides med kostnadsbesparende tiltak.

Erfaringsmessig blir det dyrere jo lengre vi venter.

Hvis prosjektet skulle bli skrinlagt har det også en alternativ kostnad: Vi vil da ha to store og viktige institusjoner med uhensiktsmessige og tungdrevne lokaler uten universell utforming og med svært dårlige arbeidsforhold for de ansatte. Dette må det uansett gjøres noe med.

Dette må realiseres, og det vil bli et fantastisk løft for kulturbyen Stavanger til glede for alle innbyggere i Stavanger og hele Rogaland.