Nå må vi snakke opp studentbyen vår!

DEBATT: «Få studentene tilbake på campus», sier statsråden. Dette er vi helt enige i. Heldigvis bygger utsagnet på en forestilling som ikke stemmer i Stavanger.

Det er riktig at flere universiteter og høyskoler i Norge opplever mindre liv på campus, men slik er det ikke i Stavanger. Foto: Kristian Jacobsen

De siste ukene har det vært mye skriverier om at studentene er mindre på campus, og at digitale løsninger har erstattet fysisk tilstedeværelse.

Det kan godt hende at dette er tilfelle i resten av landet, men det gjelder ikke Campus Ullandhaug.

En liten by i byen

Hadde flere politikere tatt turen innom en helt vanlig tirsdag formiddag, ville de nemlig sett det motsatte: Fulle lesesaler og klatrevegger. Levende kafeer. Faglige og sosiale arrangementer, tettpakket med studenter.

For godt til å være sant? Tallene lyver ikke:

Mellom 2023 og 2025 har omsetningen i kafeene på campus økt med 34 prosent.

Bokkafeen, som nå ligger i det nye SiS-huset, har alene hatt en økning i omsetning på over 50 prosent fra januar i fjor til januar i år. Sportssenteret, som ligger i samme hus, følger også kurven, med en økning på 26 prosent. På én dag i januar hadde vi hele 3.000 besøk i SiS-huset.

Universitetsbiblioteket på Ullandhaug hadde hele 382.736 besøk i 2025, en vekst på rundt 8 prosent siden 2023. I perioder er det ikke én ledig stol igjen.

Dette gir grunn til å nyansere debatten.

Stavanger går mot strømmen

Det er riktig at flere universiteter og høyskoler i Norge opplever mindre liv på campus – og dette må tas på alvor. Nettopp derfor er det viktig å forstå hvorfor utviklingen er annerledes i Stavanger.

Spørsmålet er ikke hvordan vi skal få studentene tilbake på campus gjennom obligatorisk oppmøte og mindre fleksibilitet, men hvorfor de på eget initiativ velger å møte opp.

En mulig forklaring er at campus ikke først og fremst er organisert rundt kontroll og oppmøte, men rundt det sosiale. Det har blitt et sted der mange rett og slett ønsker å være gjennom dagen, mellom forelesninger, før jobb og etter trening.

Ikke fordi de må, men fordi de vil.

Som en student sier så fint:

«Treningssenteret og kantinen gjør at jeg faktisk blir værende på campus.»

En campus for alle

Campus Ullandhaug har over tid utviklet seg til noe mer enn bare et tradisjonelt studiested.

Det er ikke uvanlig å også se andre enn studenter ta en kaffe, møte venner eller bruke kafeene og barene på campus. Stavanger er så heldig å ha et sentralisert universitetsområde, og studentene vil bo på campus. Biblioteket er døgnåpent og SiS-huset er åpent for alle til langt på kveld. Dette gir en annen dynamikk enn en campus som tømmes når forelesningene er ferdige.

Campus oppleves ikke som et lukket område, men som en levende bydel full av både studenter, ansatte og folk fra hele regionen.

I motsetning til Bergen og Oslo ligner det mer en internasjonal campus, der universitetet er integrert i byen rundt. Dette er et perspektiv som fortjener større plass i diskusjonen om fremtidens campus.

Så, politikere: Ta turen innom. Vi har noe unikt i Stavanger, og det er på tide å snakke opp studentbyen vår.