Nå må vi åpne for lavkarbo og keto

Samtidig rapporterer mange om bedre helse med lavkarbo- eller ketogen diett. Har vi fulgt feil råd – eller har rådene vært for ensidige? De norske kostholdsrådene bygger på nordiske og internasjonale retningslinjer. De anbefaler lite mettet fett, mye grønnsaker, grove kornprodukter og magre meieriprodukter. Intensjonen er god: å fremme folkehelse og forebygge sykdom. Likevel opplever mange at disse rådene ikke fungerer for dem – særlig personer med overvekt, insulinresistens eller type 2-diabetes.

Lavkarbo og ketogen diett reduserer karbohydratinntaket kraftig og prioriterer fett og proteiner. Mange opplever betydelig vektnedgang, stabilt blodsukker og bedret mental klarhet. Flere studier støtter bruken av lavkarbo ved diabetes og overvekt, med bedre resultater enn tradisjonell fettreduksjon – særlig på kort til mellomlang sikt. Motstanden mot slike dietter bunner ofte i frykt for mettet fett og kolesterol. Men nyere forskning nyanserer dette bildet, og viser at høyt HDL og lavt triglyseridnivå – begge typiske effekter av lavkarbo – er gunstige faktorer. Samtidig må det anerkjennes at langtidseffektene av ekstremt lavt karboinntak fortsatt er under utforskning.

Det største problemet med kostholdsrådene er kanskje at de antar at én modell passer alle. I virkeligheten reagerer mennesker ulikt. Noen tåler og trives på høykarbo-kost, mens andre opplever sult, svingende energi og vektøkning. Likevel blir alternativer til den offisielle linjen ofte møtt med skepsis – selv når de fungerer.

Ernæringspolitikken i Norge er også påvirket av sterke matvare- og landbruksinteresser. Korn, melk og industriproduserte “sunnhetsprodukter” har i årevis blitt fremhevet, mens egg, smør og naturlige fettrike matvarer har blitt advart mot – til tross for svakt eller manglende vitenskapelig belegg.

Vi trenger derfor en ny ærlighet i ernæringsdebatten. Ikke for å avvise offisielle råd, men for å åpne for individuell tilpasning. Lavkarbo og keto bør ikke sees som “alternativt”, men som fullverdige verktøy for mennesker som ønsker bedre helse – og som kanskje har prøvd alt annet. Målet bør være fleksibilitet, ikke dogmer.

Vitenskap, ikke vane. Et kosthold som gir bedre helse må kunne tilpasses den enkeltes behov og biologi – og ikke styres av ideologisk frykt for fett eller gamle paradigmer.

I Konservativt ønsker vi en helsepolitikk som setter mennesket i sentrum – ikke systemet. Åpenhet for nye løsninger, kunnskap og reell valgfrihet i kosthold og behandling er avgjørende for et friskere Norge.