Nå må noen våge å si ifra

Algeveksten lurv har nå tatt over alle nærliggende vannområder i Randesund. Ivar Mjåland sto for etablering av Knarrevik båthavn.

Venke Moe hevdet at den massive utbyggingen tiltenkt på Støodden ikke utløste krav om ny konsekvensutredning i forhold til vannmiljø. Det begrunnet hun med at utbygging ikke medførte nye utfyllinger i sjø.

Som overordnet grunnlag videre vises til ny veileder for arealplanlegging pr 2025. Denne sier; «Vannforekomsten skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes slik at den har minst god miljøtilstand. Ny eller endret arealbruk skal ikke medføre forringelse eller at miljømålene for vannforekomster ikke nås. Det er satt som krav i utredning om vannmiljø at arealplaner skal beskrive dagens miljøtilstand for vannforekomsten innenfor planens influensområde». Den nye veilederen er forankret i vannforeskriften. Vannforeskriften gjelder all forvaltning og Moe og Mjåland skal forholde seg til enhver tid gjeldende lovverk.

Det er lov å spørre om hvilke lover og retningslinjer Moe henviser til da hun avviste det åpenbare kravet for oppdatert kunnskap om vannmiljø? På hvilket lovlig grunnlag hevder hun at en massiv utbygging som endrer arealbruken på Støodden ikke utløser krav om ny utredning i sjø?

Moe har hevdet overfor meg at utredninger på Støodden, som i hovedsak ble foretatt i perioden 2008-2014 er god nok dokumentasjon. Moe burde vite at dette er utdatert data, jmf planens krav om beskrivelse av dagens miljøtilstand. Moe er kjent med Ødegård-Dvergsnes saken. Ødegård utvikling AS ønsker å bygge ut en 512 meter kanal i gjenværende kulturlandskap og etablere hundre båtplasser og 175 boliger. Utredninger i sak er av mye nyere dato enn ved Knarrevik og Støodden. Jeg påviste overfor statsforvalteren mangler i utredninger om lurv-økologisk tilstandsbeskrivelse 11.06.23. Konsulentselskapet Sweco foretok deretter ny undersøkelse 19.06.24 og gav meg rett, miljøtilstand er svært dårlig i ålegressenger. Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand. Det skulle vekket varsellampene hos Moe. Moe er pålagt av lovverket, jmf Naturmangfoldsloven § 10 å vurdere samlet belastning på vannmiljø.

Moe overlater igjen til statsforvalteren å vurdere lovens krav om oppdatert kunnskap. Er det da rart at statsforvalteren er overbelastet med saker? Det er å håpe at statsforvalter Gina Lund får med at plan og bygningssjef i kommunen setter loven til side.

Vannforeskriften skal til enhver tid skal være styrende for Moes handlinger og valg i saker som berører vannmiljø. Det er betimelig å spørre hvem sitt ærend hun løper, er det utbyggers? Moe i sin rolle har et ansvar overfor allmenheten ved at hun skal sikre at beslutninger som påvirker allmennhetens rett til levende vannmiljø, har et solid oppdatert kunnskapsgrunnlag når utbyggingssaker skal behandles.

Ivar Mjåland unngikk behendig å besvare mitt spørsmål om hvordan han kan hevde at utbygging ikke påvirker vannmiljø. Mjåland uttalte at «de skulle ikke foreslå noen tiltak i sjø». Uttalelsen viser at han som Moe, hevder at tiltaket ikke får konsekvenser for vannmiljø. Han ønsker også flere båtplasser. Mjåland uttalte at det allikevel skal utføres undersøkelser iht vannforeskriften 12. Hvilken tilnærming til vannforeskriften har Mjåland valgt?

Miljøoppfølgingsplan av vannmiljø ved Knarrevik båthavn skulle vært utført av Mjåland etter fem år. Plan har vært etterlyst av velforening og meg to ganger på e-post til kommunen uten å få skriftlig svar. Hvorfor treneres svar?

Jeg traff Multiconsult da de var ute og foretok sedimentprøver i vår. Økologisk tilstandsbeskrivelse lå ikke i arbeidsoppgaven. Jeg anbefaler Venke Moe og Ivar Mjåland om å sette seg grundig inn i ny arealplanveileder og nye krav i veiledninger til vannforeskriften.Økologisk tilstand for vannlevende organismers leveområder inklusive påvirkninger som lurv, skal beskrives.

Jeg er overbevist om at omtalte marine nærområder er i dårlig-svært dårlig økologisk tilstand. Eksempelvis har Fidjekilen indre med dets svært viktige ålegressenger (Naturdatabase 2008), muligens tippet over i en ikke bærekraftig tilstand.

Bystyrets politikere vedtok nylig enstemmig å slutte seg til SOS Skagerak. Beslutning ble begrunnet i følgende; «Havområdet og kystlinjen ved Skagerrak møter store utfordringer som klimaendringer, forurensning, tap av biologisk mangfold og økt konkurranse om kystarealene. Gjennom SOS Skagerak kan Kristiansand bidra aktivt til å møte disse utfordringene, samtidig som kommunen får tilgang til ressurser, samarbeidspartnere og finansiering for lokale tiltak». Kommunedirektøren understreket betydningen av at kommunen tilsluttet seg programmet SOS Skagerrak med politisk og faglig aktiv deltakelse.

Gitt de svært alvorlige utfordringer vårt kystvann og hav står i, vil jeg anbefale politikere og administrasjon å reflektere over følgende; Samsvarer plan og bygningssjefens passive holdning, med kommunens vedtak om aktiv deltakelse i arbeidet med SOS Skagerak?

Nå må noen våge å si ifra og omsette ord til aktiv handling. Ikke et «spadetak» må vurderes godkjent på Støodden før dagens vannmiljøtilstand er kjent.