Helseministeren er uansett tydelig på at ventetidene må kuttes ytterligere.
Publisert 15.11.2024 09:00 Sist oppdatert nå
Hver måned kommer helsemyndighetene med tall for hvor lange ventetidene i helsetjenesten er nå.
Ventetidene for september var rekordlange, med 83 dager for alle sektorer – etter påbegynt helsehjelp.
Nå er tallene for oktober klare, og tallene ventetidene går nedover.
Fortsatt for lange
Ventetiden har nå gått litt ned, fra 83 til 79 dager. Dette er gjennomsnittet for alle sektorer.
For somatiske plager, som beinbrudd, har ventetiden gått fra 86 til 82 dager.
– For første gang i 2024 ser vi at ventetiden for ventende er lavere for alle fagområder enn på samme tid i fjor, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
Men ventetidene for alle sektorer er uansett to dager lengre enn de var på samme tid i fjor.
– Vi må fortsette å jobbe hardt for å oppnå den nedgangen vi ønsker oss. Innsatsen må trappes betydelig opp, og det har jeg gitt de regionale helseforetakene oppdrag om, sier Vestre.
«Ventetidsløftet»
Ventetidene i helsevesenet har skutt fart siden 2018. Fra rett under 60 dager til rundt 80 dager i 2024.
Helseministeren skal med «Ventetidsløftet» snu trenden. Målet er å snu trenden i løpet av 2024, og se en merkbar nedgang i 2025.
– Selv om det er noen positive trekk, kan vi ikke kan si oss fornøyde med utviklingen samlet sett, sier Vestre.
Regjeringen har lovet å kutte ventetidene med over 20 dager før utgangen av 2025, til rundt 60 dager innen somatikk.
Høyre er ikke imponert
Høyres Erlend Svardal Bøe, er ikke særlig imponert over nedgangen i ventetid.
– Det er nå et halvt år siden helseministeren presenterte «Ventetidsløftet» og fasiten er at ventetidene for alle fagområder samlet konsekvent har økt, sier Bøe.
Han beskriver «Ventetidsløftet» som et skippertak. Han mener Høyre vil klare å få ned ventetidene.
– For å snu denne utviklingen vil vi styrke sykehusøkonomien, kjøpe mer ledig kapasitet fra private og gi sykehusene mer penger til flere pasienter de behandler, sier Bøe.