«Nå er det viktig at næring og myndigheter puster med magen og utviser klokskap»

Som ledere av Norges største fiskeri- og sjømatorganisasjoner ser vi at våre medlemmer kysten rundt er på full fart inn i svært urolige tider. Det er rett og slett for lite fisk i havet. Vi har begynt å kjenne på konsekvensene allerede. Torskekvoten til neste år ligger an til å bli nesten halvert fra i fjor. Det er også betydelig nedgang for andre arter som hyse, sei og kongekrabbe.

Noen kystsamfunn er hardere rammet av kvotenedgangen enn andre, men dette er en nasjonal krise som rammer hele kysten. Svaret på en slik krise er ikke spesialstøtteordninger til enkeltregioner, -kommuner, -bedrifter eller -flåtegrupper. Det er nødvendig med stabilitet og forutsigbarhet. Enkelttiltak for å ivareta noen går nødvendigvis ut over andre, og virker konkurransevridende.

Fiskeri- og sjømatnæringen er i dag en stolt, subsidiefri næring. Vi produserer sunn og bærekraftig mat som Norge og verden etterspør. Vi må fortsatt være subsidiefri, selv når krisen rammer. Så må imidlertid det alminnelige hjelpeapparatet kjenne sin besøkelsestid og stille opp for alle enkeltpersonene som nå blir rammet. Det er noe helt annet enn å løfte frem enkelte på bekostning av noen andre.

Når vi nå står i denne situasjonen med historisk lave kvoter på en lang rekke arter, må vi forvalte den fisken vi har til rådighet på en klok måte. Alle må bære byrden av mindre fisk i havet, både yrkesfisker, fritidsfisker og turistfisker. Reglene for å fiske må legges opp slik at all den fisken som kan fiskes, blir fisket, og at dette gjøres på en måte som gagner både de i fiskebåten og de som jobber i fiskeindustrien.

Et helt konkret tiltak som vil hjelpe å sikre jobb hele året er om myndighetene innfører såkalt kvotefleksibilitet over årsskiftet for hver enkelt fiskebåt. Dette er på plass for deler av fiskerinæringen, og har gitt gode resultater.

Vi har vært i fiskerinæringen lenge, og vi vet at i krevende tider er det enkelte som lar seg friste til å kutte hjørner og tukle med ressursregnskapet. Vi vet også at det er nettopp nå det er ekstra viktig at de få som driver med kriminalitet ikke skal få ødelegge for den store lovlydige majoriteten. Vi må ta bort mulighetsrommet for kriminalitet og styrke kontrollen. Hvilken fisk og hvor mye av den du har, skal ikke kunne være et forhandlingstema når fisker og fiskekjøper møtes. Myndighetene kan starte med å stille like krav til vekter, hygiene og rapportering til alle bedrifter, store som små.

Til slutt vil vi trekke frem behovet for å vite hva som skjer i havet. Havforskningsinstituttet som forsker på fiskebestandene, må få satt av nok ressurser til å drive tilstrekkelig forskning på alle relevante arter. Først gjennom kunnskap vet vi at kvotene settes på korrekt grunnlag. Vi må vite nok til at kvotene reduseres fort nok når nedturen starter, slik at bølgedalen ikke blir for dyp eller lang. Og vi må vite nok til å fastsette riktig kvote, uten for store sikkerhetsmarginer. I dag settes flere kvoter lavt fordi vi mangler informasjon.

Vinteren kommer, men vi har vært ute en vinternatt før. Nå er det viktig at næring og myndigheter puster med magen og utviser klokskap.

Kåre Heggebø,

styreleder i Norges Fiskarlag

Gunnar Hågensen,

styreleder i Sjømat Norge