Nå endres kravet til egenkapital – dette betyr det for boligdrømmen din

1 week ago 15



Tidligere denne måneden kom nyheten som mange har ventet på, nemlig at Regjeringen endrer kravet til egenkapital fra femten prosent til ti prosent.

– Jeg er glad for alle endringer som kan hjelpe unge litt nærmere boligdrømmen, skriver Andrea M. Mosvold Hogga. Foto: Shutterstock

For mange, særlig unge, har dette kravet vært en hindring for å oppfylle boligdrømmen. I Oslo fikk to av tre førstegangskjøpere hjelp av foreldrene sine i 2023, og nærmere halvparten i resten av landet. Hva betyr dette i praksis, og vil det gjøre boligdrømmen enklere for mange?

Viktig endring

Denne endringen er viktig fordi flere unge nå ikke trenger hjelp fra foreldrebanken. Er du på boligjakt i Kristiansand og ser etter en bolig til tre millioner, går egenkapitalkravet nå ned fra 450.000 kroner til 300.000 kroner. Omkostninger kommer fortsatt i tillegg, og denne kostnaden er viktig å huske på.

Dette må du vite om lyslenker og julelys

Disse endringene kan gjøre boligdrømmen til virkelighet for flere, men selvfølgelig med et lån som er fornuftig. Kravet til femten prosent egenkapital har vært et hinder for mange førstegangskjøpere. Endringene kan være med på å gjøre boligdrømmen oppnåelig for flere unge. Samtidig er det bankens jobb å sørge for at du faktisk kan betjene boliglånet, og kravet til egenkapital er ikke det eneste kravet.

Lån i banken

Selv om kravene til egenkapital endrer seg så er min viktigste jobb som finansrådgiver å gi gode råd som er tilpasset folks økonomi. En viktig ting vi tester alle boliglån på er stresstesten, om du tåler en økning i renta over tid. Og årene bak oss har vært en stresstest i praksis.

De som tok opp boliglån i perioden med null-rente har måttet håndtere fjorten rentehevinger på to år. I den perioden har de aller fleste tilpasset økonomien på en god måte. Folk har vært tilpasningsdyktige, gjennom uforutsigbare tider.

Andrea Madelen Mosvold Hogga er autorisert finansrådgiver i DNB, og er opptatt av folks privatøkonomi, investeringer og eiendomsmarkedet. Hun har bachelor i rettsvitenskap, og økonomi og administrasjon. Hver sjette uke skriver hun i Abito. Foto: Damares Stenbakk / Fædrelandsvennen

En annen regel er inntekter sett opp mot utgifter. Hva staten mener du har råd til å betjene av boliglån. Alle banker må bruke et budsjett som heter SIFO-budsjettet. Her påvirker faktorer som bil og barn. Om du har andre typer lån, for eksempel billån og forbrukslån med kortere nedbetalingstid og høyere rente, vil dette også påvirke hvor mye du kan låne.

Sparing

Det er reglene om inntekt som setter begrensingen for mange, i alle aldere, i dag på grunn av høy rente og høye levekostnader. Hva du kan kjøpe for består fortsatt av hva du kan låne pluss det du har spart. Det vil derfor alltid lønne seg å være flink til å spare, selv om kravet går ned.

Nøkkelbegreper i boligmarkedet

Åpen

Mange må ut med store månedlige leieutgifter mens de forsøker å spare til sin første bolig. Økte levekostnader og leiepriser de siste årene har gjort situasjonen enda vanskeligere. Samtidig blir de unge som har kommet seg inn i boligmarkedet med på verdistigningen, og forskjellene har vokst over tid.

På den andre siden så hjelper bankene mange unge kunder som kan betjene et boliglån etter reglene, men som mangler deler av egenkapitalen. DNB har doblet kvoten som vi holder av til lån for unge som kan betjene et boliglån, fra én milliard i halvåret til to milliarder i halvåret. Så ikke vær redd for å ta kontakt med banken om ikke fullt ti prosent er spart. Det viktigste er at det er et riktig forhold mellom inntekter og utgifter.

Jeg er glad for alle endringer som kan hjelpe unge litt nærmere boligdrømmen. Særlig for de som ikke kan få økonomisk hjelp hjemmefra.

Read Entire Article