Nå blir det lettere å tvangsinnlegge psykisk syke

6 days ago 18

Stortinget har vedtatt et lovforslag som gjør det enklere å bruke tvang i psykiatrien. –⁠ Det kunne reddet mammas liv, sier Sara Henriksen som mistet moren til selvmord.

Aslaug Tangvald-Pedersen

Lørdag 12. april kl. 09:05

Det er lovendringer i pasienrettighetsloven og psykisk helseverloven som nå er vedtatt. Endringene skal senke terskelen for tvangsinnleggelse og gjøre det enklere å bruke tvang overfor personer med alvorlige psykiske lidelser.

I dag er premissset for tvang at pasienten åpenbart ikke har beslutningskompetanse. Det forandres til overveiende sannsynlig.

Begrunnelsen for å senke beviskravet, er å hjelpe pasienter som ikke forstår at de trenger hjelp.

– Jeg blir rørt når jeg hører at det vil komme en forandring. Det vet jeg at mange pårørende blir, sier Sara Malene Henriksen til VG.

Kunne reddet liv

Hun mistet moren sin, Trude, til selvmord høsten 2022, og fortalte sin historie til VG.

Moren hadde diagnosen emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, også kalt borderline, og fikk senere også diagnosene helseangst og psykose som følge av depresjon.

– Mamma hadde samtykkekompetanse. Det betyr at hun ble sett på som frisk nok til å bestemme over eget liv. På den andre siden hadde mamma en diagnose som borderline. Hvor skal grensen gå for at vi som står den syke nærmest, som kjenner dem best, kan si at det er best du blir innlagt, at du ikke har samtykkekompetanse akkurat nå. Jeg tror det kunne reddet mammas liv, forklarte Sara da hun fortalte sin historie til VG.

DETTE ER SAMTYKKEKOMPETANSE

Samtykkekompetanse innebærer at pasienter som er kompetente til å ta beslutninger om egen helse kan si nei til helsehjelp i psykisk helsevern med mindre de utgjør en fare for eget liv eller andres liv og helse.

Kilde: Samtykkeutvalgets rapport om samtykke.

Både hun og helsevesenet mente Trude burde legges inn den høstdagen i 2022. Hun ville ikke, og hadde samtykkekompetanse. Noen dager senere tok hun livet sitt.

Endringene i lovforslaget

Lovendringene følger opp forslag fra Samtykkeutvalget, som evaluerte vilkåret om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern. Loven innebærer flere viktige endringer i hvordan tvang kan brukes i psykiatrien:

Ordet «samtykkekompetanse» erstattes med «beslutningskompetanse» for å markere at pasienten har rett til både å samtykke til og nekte å ta imot tilbudt helsehjelp.
Beviskravet for manglende beslutningskompetanse senkes fra «åpenbart» til «overveiende sannsynlig». Dette gjør det enklere å hjelpe pasienter som ikke forstår at de trenger hjelp.
Pasienter med alvorlige psykiske lidelser som ikke motsetter seg, skal kunne få behandling uten at det må treffes tvangsvedtak.
Pårørendes rettigheter utvides, særlig når pasienten har omsorgsansvar for barn under 18 år.
Samfunnsvernet styrkes ved at faglig ansvarlig skal vurdere fare for andre og behov for voldsrisikovurdering.

– Vi senker beviskravet for psykisk helsehjelp. Det er for å gjøre det enklere å hjelpe pasienter som ikke forstår at de trenger hjelp, sa helseminister Jan Christian Vestre til VG da regjeringen la frem forslaget i høst.

Stortinget fattet også et vedtak om at Regjeringen skal evaluere bruken av tvang i helse- og omsorgstjenesten innen tre år etter lovendringene.Lovendringene om elektrokonvusiv behandling evalueres innen to år.

Ulike synspunkter på lovendringen

Ikke alle har vært like positive til endringene. Medlemsorganisasjonen Mental Helse har vært kritiske.

– Jeg er bekymret for lovendringen. Den vil etter vår mening gi økt bruk av tvang i psykisk helsevern. De mest sårbare og sykeste av oss vil kunne bli utsatt for uretmessig elektrosjokk, mer tvangsmedisinering og legges inn til behandling mot sin vilje, sier landsleder Ole-Marius Minde Johnsen.

Mental Helse er imot å senke beviskravet fra «åpenbart» til «overveiende sannsynlig».

– Det er et tilbakesllag for pasientenes rettssikkerhet, fortsetter han.

Det tror ikke Sara Henriksen.

– Forhåpentligvis vil det føre til at flere får hjelp ved at de blir lagt inn på et tidligere tidspunkt, sier hun.

Balanse mellom selvbestemmelse og helsehjelp

Helseminister Jan Christian Vestre erkjenner at det har vært mange hensyn å ta i denne saken.

– Den enkeltes rett til å bestemme selv, samfunnshensynene og hensynene til pårørende og de rundt pasienten. Det er et pågående og etisk krevende spørsmål: Hvem skal bestemme? sa han til VG da han ble intervjuet om forslagene som ble vedtatt denne uken.

Read Entire Article