Movember handler om å få menn til å åpne seg. Men hva om mange faktisk allerede gjør det – bare ikke med oss?

Hvis menn finner det enklere å åpne seg for en KI-chatbot enn for et menneske, bør vi lytte til det, ikke avfeie det, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto, modellklarert: Gorm Kallestad, NTB

For noen kan kunstig intelligens være den eneste formen for støtte de føler seg trygge nok til å bruke. Å avvise teknologien helt kan derfor bety at færre får den hjelpen de trenger.

Kampanjen MovemberMovemberEn kampanje hver november for å skape oppmerksomhet om menns helse. Kilde: SNL.no handler om å få menn til å åpne seg. Men hva om mange faktisk allerede gjør det – bare ikke med oss? Vår forskning viser at menn i større grad enn kvinner betror seg til kunstig intelligens-chatboter (KI-chatboter) om psykisk helse.

Én gruppe skiller seg ut

«Jeg har det vanskelig.»

«Det høres tungt ut. Du er ikke alene, og det er helt greit å si det høyt. Jeg er her for deg.»

Disse ordene kom ikke fra en terapeut. Ikke fra en venn. Men fra kunstig intelligens.

Still en KI-chatbot et sårbart spørsmål, og du vil ofte få et mildt, empatisk svar som føles som om det kommer fra en blanding av en venn og en rådgiver. Det som en gang virket futuristisk – å betro seg til en chatbot om sine dypeste problemer – er raskt blitt vanlig.

Stadig flere av oss bruker kunstig intelligens for støtte til psykisk helse. En amerikansk undersøkelse viser at hele 24 prosent av KI-brukere allerede bruker KI-chatboter til psykisk helsehjelp. Det er en utvikling som merkes både i Norge og internasjonalt.

Folk begynner å behandle KI-chatboter som tilgjengelige samtalepartnere for psykiske utfordringer. Og én gruppe skiller seg særlig ut: menn, som ser ut til å synes at det er lettere å åpne seg for teknologi enn for mennesker.

Det mest overraskende funnet

I vår nye forskning ser vi at menn er mindre villige enn kvinner til å søke hjelp fra menneskelige spesialister. Samtidig er de mer åpne for å bruke KI-chatboter som støtte. Det kommer kanskje ikke som en overraskelse. I en tidligere studie fant vi at menn bruker kunstig intelligens både mer og på andre måter enn kvinner, noe som også er observert i flere internasjonale studier.

Hvorfor er disse forskjellene mellom menn og kvinner viktige?

Over hele verden får kvinner diagnosen depresjon omtrent dobbelt så ofte som menn – ikke nødvendigvis fordi menn har det bedre, men kanskje fordi de sjeldnere gjenkjenner eller snakker om sine egne symptomer. Dette var utgangspunktet for vår forskning: å undersøke om forskjeller i adferd – altså hvordan menn og kvinner oppfatter og reagerer på tegn til depresjon – kan bidra til å forklare dette gapet.

I studien vurderte deltagerne beskrivelser av depressive symptomer og svarte på om de ville gjenkjenne dem, hvor alvorlige de virket, og om de selv ville søke hjelp. Resultatene avdekket et «dobbelt slag» for menns mentale helse.

For det første var menn mindre tilbøyelige til å gjenkjenne depressive symptomer, særlig ved milde nivåer.

For det andre var de mindre villige til å søke profesjonell hjelp. Når de derimot ble spurt om andre burde søke hjelp, svarte menn og kvinner nesten likt. Menn ønsker at vennene, kollegene og partnerne deres skal få hjelp, men nøler med å gjøre det selv.

Og her kom det mest overraskende funnet: Menn var faktisk mer villige enn kvinner til å vende seg til KI-chatboter for psykisk helse.

Løsningen på menns stillhet

KI gir oss grunn til forsiktig optimisme og kanskje mer enn det. Psykiske helsetjenester er ofte overbelastet, dyre og utilgjengelige. Chatboter er tilgjengelige hele døgnet og gjør det enklere å ta det første steget mot å snakke om det som er vanskelig. For dem som kjenner på stigma ved å åpne seg for en terapeut eller frykter å bli dømt eller belært, kan KI være et første steg. Den kan hjelpe folk til å forstå at noe er galt, gi mestringsstrategier, og ikke minst: senke terskelen for å søke hjelp.

Kanskje ligger nettopp løsningen på menns stillhet her. Hvis menn i større grad er åpne for slike verktøy, kan KI bidra til at flere gjenkjenner tegn på depresjon tidlig og dermed kommer et skritt nærmere å søke profesjonell hjelp.

Det er stadig mer som tyder på at det faktisk virker. I den største studien så langt (2000 deltagere) opplevde kvinner med milde symptomer som fikk tilgang til et KI-basert verktøy for psykisk helse, en reduksjon på 20 prosent i moderat til alvorlig depresjon og 23 prosent i moderat angst på bare åtte uker.

Studien omfattet bare kvinner, men funnene antyder at KI kan ha potensial til å hjelpe flere, og kanskje særlig dem som ellers ikke søker hjelp.

Skal ikke erstatte mennesker

Slike resultater kommer fra chatboter utviklet spesielt for psykisk helsestøtte. Vi vet ennå ikke om kommersielle løsninger som ChatGPT har samme effekt, eller om de kan gjøre skade hvis de brukes feil.

Derfor må entusiasmen balanseres mot reelle risikoer. KI er ikke en terapeut, og den skal ikke erstatte mennesker. Chatboter kan gi støtte, men også feil eller skadelig råd, og kommersielle løsninger varierer i hvor godt de klarer å oppdage alvorlige psykiske kriser. Noen ganger kan de til og med være for trøstende. De bekrefter altfor mye og kan forsterke forvrengte tanker eller forsinke nødvendig hjelp.

Faren er reell. I Belgia tok en mann sitt eget liv etter samtaler med en chatbot. Det er et tragisk eksempel på hvordan emosjonell avhengighet av KI-kompanjonger kan gå galt.

Kan være en døråpner

Men tragiske enkelthendelser får ofte all oppmerksomheten. Hvis de blir hele historien, overser vi at mange faktisk kan ha nytte av slike verktøy. For noen kan KI være den eneste formen for støtte de føler seg trygge nok til å bruke. Å avvise teknologien helt kan derfor bety at færre får den hjelpen de trenger.

Movember handler om å gjøre menns psykiske helse lettere å snakke om. Hvis menn finner det enklere å åpne seg for en KI-chatbot enn for et menneske, bør vi lytte til det, ikke avfeie det. Teknologi kan ikke erstatte terapi. Men den kan være en døråpner. Og noen ganger er den første døren den viktigste.