Møtet med krigen

Solberg studerer bildene av døde soldater i tusentall på minnelunden.

Det er så stille her. Eneste lyd er fra flaggene som blafrer i vinden. Rekkene av gravsteder for unge menn og kvinner fra Ukrainas fjerde største by, de som har ofret livet i forsvarskrigen mot Russland, fremstår tilnærmet uendelige.

– Dette er et område som ligger langt fra fronten. Ordføreren sa at 50 000 herfra har reist for å slåss. Og det betyr jo at det er mange som har...

Erna Solberg fullfører ikke setningen. Hun er tydelig berørt og må tørke bort noen tårer.

Men krigen fortsetter.

I den andre enden av gravlunden møter hun sørgende som bryter opp etter å ha gravlagt enda en ukrainsk soldat fra Lviv.

2400 kilometer

I slutten av mars reiste VG sammen med Høyre-leder Erna Solberg og organisasjonen «Fritt Ukraina» fra vest til øst i Ukraina, og tilbake til Polen.

Vi kjørte 2400 kilometer med bruktbiler som «Fritt Ukraina» i stor grad har kjøpt på finn.no. Underveis ble bilene donert til avdelinger som står i Ukrainas forsvarskamp.

I bilkolonnen fra Norge var varebiler ominnredet til anonyme ambulanser, til evakuering av sårede soldater. Det var også flere SUV-er. En av dem havarerte på veien.

Med i leveranse nummer 66 fra «Fritt Ukraina», var også et antall droner fra norske givere.

Droner har endret måten å føre krig på.

Hadde bare håndvåpen

– Jeg kan ikke fortelle deg alt.

Mannen som vi møter på en kafe i en ukrainsk by, har tjent store penger før krigen.

Han ønsker ikke at navnet blir publisert, og sier bestemt nei til bilder.

Nå bruker han av sin personlige rikdom på prosjekter som skal hjelpe de ukrainske soldatene i krigen mot de russiske okkupantene.

– Da krigen begynte, hadde vi bare AK47 håndvåpen til å bekjempe russerne. De hadde droner, vi hadde ingen. Det har heldigvis endret seg, forteller den ukrainske forretningsmannen.

Over bordet sitter Erna Solberg og hører nøye etter.

– Noe av det vi jobber med, er bare kjent for et fåtall personer, og forankret hos sentrale personer i regjeringen. Jeg tror det blir stort og viktig, sier forretningsmannen.

Imponert

Etter en fire dager lang reise gjennom i Ukraina har Høyre-lederen og statsministerkandidaten fått et helt annet nærbilde av hva ukrainerne mobiliserer til krigen mot Russland.

Og hun har hørt lyden av krig.

– Det er imponerende å høre hvor raskt ukrainerne har omstilt seg. Mange av disse soldatene er ingeniører og teknologer, og jeg ser tydelig hvor kreative de er, sier Solberg.

70 prosent av drepte og sårede soldater er nå forårsaket av droneangrep, ifølge ukrainske anslag.

Kan redde liv

Droner kan drepe. De kan fjernstyres, «snike» seg inn på målet fra luften og smelle av sin dødelige last med høy presisjon.

Men droner kan også redde liv. De er sårt etterspurte i Ukraina. Men tekologien utvikler seg raskt, sammen med Ukrainas egen evne til å utvikle et mer effektivt droneforsvar.

– Vi bruker store ressurser på å hjelpe ukrainerne til å beskytte seg mot de russiske overvåkningsdronene - de som fra stor høyde hjelper Russland med å identifisere mål på bakken , forteller Natalia Golis, generalsekretær i «Fritt Ukraina».

– Fra dronene tar russerne ut posisjoner, og kort tid senere kan målet angripes med missiler eller såkalte killer-droner med sprengstoff. Vårt mål er å gi ukrainerne midler til å avskjære disse dronene, sier hun.

←Natalia Golis

Generalsekretær «Fritt Ukraina»

Golis har regelmessig reist til Ukraina, sammen med frivillige, med utstyr som de ukrainske militære sårt trenger.

Den største ukrainske samarbeidspartneren heter “Come Back Alive”.

Natalia Golis sier at navnet forteller mye om organisasjonen som de samarbeider med.

Alt handler om å redde liv. Behovet for vern mot russiske innkomne missiler og droner er enormt, spesielt ved fronten, og i de byene som ikke har like effektivt luftvern som hovedstaden Kyiv. 

Målet på kort sikt, sier Golis, er å bidra med praktisk og finansiell støtte verdt 100 millioner kroner innen den norske frigjøringsdagen 8. mai.

– Vi gjør det vi kan. Så håper vi jo at europeiske regjeringer bidrar tilsvarende med milliarder, sier hun.

Ser det Russland ser

Et sted langt øst i Ukraina, bare noen få mil fra krigsfronten, er sliten enebolig omgjort til kommandoplass for en militær avdeling.

Malingen flasser på utsiden.

Ingenting utvending avslører at inne i stuene, med mørk tapet og tapede vinduer, sitter noen unge menn og følger med på store skjermer.

På en av skjermene ruller 10-15 små videobilder fra det som ser ut som overvåkningskameraer fra luften.

Det er russernes egne bilder.

Russiske skjermbilder

– Vi avleser russernes nettverk. Dette er bildene som deres droner sender tilbake til sitt hovedkvarter, sier en av operatørene.

– Når vi ser det samme som dem, er det lettere å varsle og beskytte våre kamerater ute ved fronten mot angrep fra luften, sier han.

På en annen storskjerm kommer bildene direkte fra ukrainernes egne droner. Operatørene er dermed i stand til å følge luftens krig fra begge sider.

Golis forklarer noe av den russiske taktikken.

– Når russerne sender opp hundre iranske Shahed-droner, kan halvparten være kamuflerte og uten sprengstoff. Taktikken deres er å utmatte det ukrainske luftforsvaret med store volum av droner.

Drone-pilotene som styres fra dette hovedkvarteret, har plassert seg nærmere fronten. De er ute i felten i opptil tre døgn.

Selvmordsdroner

Roman er kommandør for drone-krigerne.

Han har omlag 20 operatører i sin enhet. Roman sier at de hittil har tatt ned 105 russiske overvåkningsdroner. Grepet er å spore opp dronene i luften, og så krasje inn i dem for å avsette en sprengladning.

– Jobben går ut på å stenge luftrommet i vårt ansvarsområde for de russiske dronene. Akkurat nå jobber vi sammen med en avdeling fra artilleriet, for å beskytte deres operasjoner og personell. Det gjør at artilleriet kan få fram sine kanoner, skyte og så trekke seg trygt tilbake, sier Roman.

Han forklarer hvordan dronene også brukes til «blinde tokt», som han kaller det: Dronene rekognoserer over russisk territorium. Dersom de oppdager militære mål, soldater eller kjøretøy, angriper de.

Utenfor det slitne huset kunne vi høre tunge drønn i det fjerne, fra fronten.

En vaktsoldat advarte:

– Dere bør ikke bli utendørs. Det er russiske droner i området og vi kan bli oppdaget. Kom dere inn i bilene og dra herifra så raskt dere kan.

– Støtten til ukrainernes krigføring handler veldig mye om droner nå. Det er det de ber om først og fremst, sier Aslak Sverdrup.

Den tidligere spesialsoldaten er blant mange som bruker av egen tid og stiller frivillig opp for Ukraina.

De fleste dagene i uken er han dresskledt og toppsjef i Innovasjon Norge på Vestlandet. Han er også styreleder i Brann og visepresident i Norges Fotballforbund.

←Aslak Sverdrup

Frivillig «Fritt Ukraina»

Men denne uken har Sverdrup satt seg bak rattet i en norsk bruktbil for å dra på enda en leveranse til Ukraina, sammen med samboer Natalia Golis og en gruppe frivillige.

«Fritt Ukraina» har hittil donert 2 244 droner til Ukraina, og 427 biler.

Sverdrup forklarer russernes nye taktikk: Russerne sender et stort antall droner inn over et område: Noen flyr veldig høyt og lite tilgjengelig, andre flyr rett over målene godt innenfor rekkevidden til det ukrainske taktiske luftvernet.

– Mens luftvernet er opptatt med å skyte ned de lavtflyvende dronene, angriper russerne med dronene fra stor høyde. De sendes i stup rett ned mot utvalgte mål på bakken i høy hastighet, og med stor sprengkraft, sier han. Disse Shahed-dronene bruker russerne mot sivile på en brutal måte, sier han.

Ett minutts stillhet

I Lviv, på sin første formiddag i Ukraina, på reisen mot fronten i krigen, hadde Erna Solberg og hennes følge avtalt et møte med byens ordfører Andrij Sadovji.

Klokken 09.00 ringte kirkeklokkene, og gjennom høyttalere hørte vi stemmen til presidenten Volodymyr Zelenskyj.

Da stoppet alle opp: Bilene. To menn høyt oppe i en lift. De som feide gaten. Forbipasserende. Det var tiden for den daglige ett minutts stillhet, til minne om de som har ofret sine liv i Ukrainas frihetskamp.

– Vi må bygge sterkt samarbeid med de nordiske landene. Det er vår fremtid. Jeg er optimist og gir aldri opp, var ordførerens velkomsthilsen.

←Andrij Ivanovytsj Sadovji

Ordfører Lviv

Peter Frølich har møtt ordfører Sadovji en rekke ganger. De samarbeider tett:

– “Fritt Ukraina” donerer fem millioner kroner til et optisk instrument som kan monteres på helikopter, og som øker deres evne til å finne og skyte ned innkomne russiske droner, sier Frølich.

Ordføreren forteller at Lviv gir 20 prosent av kommunebudsjettet i direkte støtte til de væpnede styrkene. Nå lover han å matche støtten fra “Fritt Ukraina”:

– Vi dobler det dere donerer. Når dere kommer med helikopterinstrumentet, så skal byen Lviv kjøpe ett til, sier Sadovji.

I den militære grensekommandoen får vi vite at Russland daglig sender opp om lag 3500 droner.

Noen av de russiske dronene faller ned fra himmelen, og kan plukkes fra hverandre for å hente ut informasjon. I ett av møtene kommer en slik drone opp på bordet. VG får ja til å bruke bildet av fiendens drone, men kan ikke avsløre hvor den kommer fra.

Fra en hvit eske pakker Natalia Golis ut tre fabrikknye overvåkningdroner med håndskrevne navn på flykroppen som en hilsen fra sine norske givere:

“Ravn”. “Hugin”. Og “Munin”.

Natt i tilfluktsrommet

En sen kveld i Kyiv får Solberg oppleve sin aller første flyalarm. 

Med en hodepute under armen tok Høyre-lederen seg raskt ned i tilfluktsrommet i hotellets kjeller.

– Jeg føler meg trygg, understreket hun idet hun fant en ledig feltseng i den svakt opplyste kjelleren.

Etter hvert ble det folksomt med hotellets øvrige gjester. En time eller en natt i tilfluktsrom er rutine for alle som oppholder seg i Ukraina.

Men for Høyre-lederen var dette den første fornemmelsen av å være i et land i krig.

Men det var ikke den siste.

Skyttergraver så langt du ser

Når man beveger seg videre østover fra Kyiv,  merker man mer til krigen. Langs de endeløse slettene og jordene ser man mer og mer av forsvarsverk og nygravde skyttergraver som skal stoppe fienden dersom de trenger igjennom forsvarslinjene i øst.

På fylkesgrensen inn til Donetsk - en av regionene som Russland har annektert, men som de ikke fullt ut kontrollerer - er “byporten” blitt et minnesmerke over falne soldater. Enda en gang tok Høyre-lederen en stille stund i veikanten.

På bilturen østover i Ukraina er det flere militære veisperringer, hvor Erna Solberg og reisefølget måtte fram med passet. Kontrollpostene kommer hyppigere etter hvert som man nærmer seg krigsfronten.

Etter hvert svikter også GPS-signalene fordi de blir regelmessig jammet. Sjåførene må opp med papirkart.  Gatelyset går av idet portforbudet starter klokken 23.

Restaurant i brann

Et par timer før reisefølget kom fram til storbyen Dnipro, hadde russiske droner slått ned i et restaurantkompleks i samme by. På Youtube kunne Erna Solberg se levende bilder av restauranten som sto i full fyr i den byen hvor reisefølget skulle overnatte.

Resten av den natten forløp rolig. Da Solberg og følget kom til hotellet, gikk «faren over»-alarmen. En stemme inspirert av Star Wars beroliger og trøster:

«May the Force be with you»

I et skogholt nærmere fronten har en artillerienhet fra den ukrainske hæren gjemt en Bohdana artillerivogn, av den typen som Ukraina selv produserer, og med rekkevidde 40 kilometer Den er skjult fra luften under et velbrukt fiskegarn fra Vestlandet, også dette en donasjon fra “Fritt Ukraina”. 

Den lokale kommandøren kan ikke uttrykke sin takknemlighet til Norge sterkt nok.

Ifølge Peter Frølich har “Fritt Ukraina” har levert nærmere 3000 tonn fiskegarn. Ukrainerne farger dem i kamuflasjefarger. Ikke bare beskytter de kjøretøyene mot innsyn fra luften. De hindrer også dronene i å ødelegge kjøretøyene dersom de blir oppdaget, ifølge de ukrainske krigerne.

Under et annet kamuflasjenett åpner soldatene døren inn til en container. På innsiden er det innredet dusj og badstue. I et annet telt har kokkene disket opp med et enormt lunsjbord for de norske gjestene. De får servert nasjonalretten borsj.

Gjestfriheten, sier de, er et synlig tegn på takknemlighet for alle norske bidrag.

Men det er også store mangler framme ved fronten:

I en jordkjeller viser kommandøren fram lageret av artillerigranater. Det er skrint med reserver nå: Et talende bevis på at vestlige land ikke makter å levere ammunisjon i tilstrekkelige mengder.

Skarpskytteren

Helt øst i Ukraina møter vi Valeri. Han leder en tropp med skarpskyttere. Valeri var anleggsgartner da Russland invaderte Ukraina i februar 2022.

– Vi har to-tre steder umiddelbart ved fronten i vårt ansvarsområde, hvor skytterne både har fri sikt mot russiske soldater som stormer mot de ukrainske skyttergravene, og samtidig beskyttelse slik at de ikke blir oppdaget så lett, forteller han.

Gjennom det norske Nansen-programmet har Valeri og noen av hans skarpskytter-kolleger vært i Norge i mars, og blitt kurset på et program som Heimevernet har sydd sammen.

– Det norske programmet var mer enn OK. Instruktørene spurte hva vi ønsket å trene på. Jeg skulle bare ønske at flere fikk muligheten til å videreutvikle seg i Norge, sier Valeri.

Han erkjenner at han har en ekstrem jobb:

– Russiske soldater sendes i puljer mot våre skyttere. For dem er det den sikre død, sier han.

– Man kan ikke tenke på de russiske soldatene som mennesker, men heller fokusere på at man gjør en jobb, sier Valeri.