Minst 8.000 nordmenn voldtas hvert år. Mange steder slettes bevisene etter tre måneder.

Blir du voldtatt i Elverum og går til overgrepsmottak, blir bevisene lagret for alltid. I Oslo fjernes de fra arkivene etter bare tre måneder.

Hvert år skjer det mellom 8000 og 16.000 voldtekter eller voldtektsforsøk i Norge.

Mange overgrepsutsatte drar på overgrepsmottakovergrepsmottakOvergrepsmottaket er et akuttilbud for alle over 14 år som har vært utsatt for voldtekt, voldtektsforsøk og vold i nære relasjoner. Mottakene tilbyr medisinsk hjelp og rådgivning etter overgrep. for å få hjelp. Her blir det sikret biologiske spor etter overgrepet fra kropp eller klær. Det kan bli avgjørende for å få overgrepspersonen dømt.

Men ikke alle er klar for å anmelde overgrepet. Etter et overgrep kan sjokkfasen vare i tre måneder, ifølge eksperter Aftenposten har snakket med.

Det er like lenge som bevisene oppbevares på de fleste mottak, viser kartleggingen Aftenposten i dag kan presentere: Tre måneder.

Hvordan er det mulig at overgrepsofre får så ulik behandling?

– Helsesektoren har dinglet etter

På starten av 2000-tallet ble det fokus på overgrep. Da ble overgrepsmottak opprettet over hele landet.

Det var opp til hvert enkelt fylke å bestemme hvordan mottakene skulle organiseres.

Linda Mølgaard Gustavsen har vært leder for mottaket i Vestfold i 20 år. Foto: Siri Øverland Eriksen

– Vi er preget av at justissektoren har vært ledende på fokus på seksuelle overgrep. Helsesektoren har dinglet noe etter, sier Linda Mølgaard Gustavsen.

Hun leder de to overgrepsmottakene som finnes i Vestfold fylke.

Ofre etter overgrep kommer til deres mottak i Tønsberg og Sandefjord for å få hjelp.

Slettes etter tre måneder

I Vestfold oppbevares bevisene som samles inn fra overgrepsofrene i hele to år. Det er mottaksleder Linda Mølgaard Gustavsen stolt over.

Elverum overgrepsmottak er det mottaket i landet som lagrer lengst. De lagrer for alltid, opplyser Rolf Samuel Skavern, leder for mottaket.

Andre steder i landet slettes det nemlig etter mye kortere tid:

Flere steder slettes bevisene etter så kort tid som bare tre måneder. Blant annet i Oslo, ifølge overlege ved mottaket Dina Midttun.

Det kan få store konsekvenser for overgrepsofrene.

Ranveig Kvifte Andresen er daglig leder i Dixi-senteret. Bildet er fra hun holdt en appell utenfor Stortinget. Foto: Anette Karlsen / Aftenposten

Tre måneder er ikke nok

– Tre måneder er for kort tid. Etter et overgrep kan sjokkfasen vare i tre måneder. Mange bruker tid på å forstå hva de har opplevd, eller på å bestemme seg for om de tør å anmelde.

Det sier Ranveig Kvifte Andresen, daglig leder i Dixi-senteretDixi-senteretLavterskeltilbud for de som er utsatt for seksuelle overgrep, eller kjenner noen som er utsatt for dette..

Hun har opplevd at ofre kommer til Dixi-senteret og bestemmer seg for å anmelde saken etter at bevisene er ødelagt.

– Man kan fremdeles anmelde, men saken står ikke like sterkt uten bevisene. Det er ekstra belastende at bevisene er ødelagt når man bestemmer seg for å anmelde, sier hun.

– I en ideell verden hadde overgrepsmottakene vært bemannet 24/7 og bevisene oppbevart mye lenger, sier hun.

På mottaket i Vestfold er de også kjent med at ofrene bruker lengre tid enn tre måneder. Det er nettopp derfor de lagrer i to år.

Mangler penger

En rapport fra Nasjonalt Kompetansesenter for Legevaktmedisin (NKLM) fra mai i år har kartlagt forholdene på de forskjellige mottakene.

Dette er noen av funnene:

• De fleste mottakene får ikke nok penger til å ivareta forpliktelsene som stilles i de nasjonale retningslinjene.
• For å opprettholde beredskap praktiserer et stort antall mottak med ringelister. Dette øker risiko for manglende tilgjengelighet av personell med riktig kompetanse.
• Kun hver fjerde lege har formell, kursbasert kompetanse i rettsmedisinsk relevant sakkyndigarbeid.
• Rapporten viser også at mange mottak destruerer foto- og sporbevis etter tre måneder, dersom saken ikke blir anmeldt til politiet.

– Mange overgrepsutsatte kan bruke mye lengre tid på å bestemme seg for å anmelde, påpekes det i rapporten.

– Da vil noen overgrepsmottak rutinemessig ha ødelagt spormateriale og fotodokumentasjon før pasienten har bestemt seg for å anmelde eller ikke, heter det videre i rapporten.

Fra undersøkelsesrommet i Sandefjord. Foto: Siri Øverland Eriksen

Mener loven må endres

NKLM mener at kortvarig oppbevaring av beviser kan gå utover rettssikkerheten.

De mener loven bør endres slik at overgrepsbeviser må lagres innenfor tidsrammer som er like over hele landet. Senteret får nå støtte fra flere fremtredende fagpersoner.

Linda Mølgaard Gustavsen fra mottaket i Vestfold mener overgrepsmottakenes økonomiske rammer og plassmangler i lokalene påvirker hvor lenge de oppbevarer bevismateriell.

– En lovregulering vil være viktig for å få til lik praksis over hele landet, sier hun.

Også mottakene i Molde, Kirkenes og Trondheim mener at økonomien er et svakt punkt. De får ikke bevilget nok penger, viser Aftenpostens ringerunde.

På mottaket i Trondheim lover de å oppbevare beviser i tre måneder, og prøver å oppbevare bevisene i seks måneder.

– Grunnen til at vi ikke oppbevarer bevisene lenger er plassmangel, sier sykepleier Helen Naalsund. Hun jobber på mottaket i Trondheim.

Personlig skulle hun ønske at de hadde muligheten til å oppbevare alle bevisene lenger.

– Vi må kaste bevisene hvis saken ikke anmeldes innen tre-seks måneder.

Det er helseminister Jan Christian Vestre (Ap) som kan gjøre noe med saken. Foto: Olav Olsen

Aftenposten har spurt helseministeren Jan Christian Vestre (Ap) om hva han vil gjøre med de store forskjellene. Vi har spurt om han vil vurdere å endre loven for å sikre like regler for lagring av overgrepsbeviser. Vi har også spurt om han vil gjøre noe for å sikre mer penger til mottakene.

Kommunikasjonsavdelingen svarer at statsråden ikke kan kommentere grunnet ferieavvikling.