Hun elsker sin mann, men er usikker på om de passer sammen fordi de er så forskjellige. Det er i alle fall det hun tror. En personlighetstest ville kanskje vise noe annet.

Foto: Åge Peterson
  • Frode Thuen

    Professor i psykisk helsevern, Høgskolen på Vestlandet, faglig ansvarlig, The We Effect

Publisert: Publisert:

For mindre enn 20 minutter siden

Min mann og jeg er veldig ulike, og av og til lurer jeg på om vi egentlig passer sammen.

Han er en typisk innadvendt person som trives godt i sitt eget selskap, mens jeg er veldig åpen og byr lett på meg selv, og elsker å være sammen med folk – både familie og venner, naboer og kolleger. Jo flere, jo bedre.

I tillegg bruker han masse tid på å vurdere frem og tilbake hvis vi skal gjøre noe hyggelig sammen, for eksempel gå ut og spise middag eller gå på en konsert sammen, eller dra på en helgetur. Her er jeg mye mer spontan og fleksibel, og lar meg lett begeistre og overtale til å bli med på nye ting. Jeg har ikke det samme behovet for planlegging eller kontroll som han har.

  • Les Frode Thuens svar lenger ned:

Dette er typiske temaer som ofte fører til spenninger og konflikter mellom oss, og slik har det vært helt siden vi flyttet sammen for snart 20 år siden.

Men det har bare blitt verre med årene og ender stadig oftere i opphetede krangler mellom oss. Det er derfor jeg nå har begynt å lure på om vi rett og slett er for ulike til å finne ut av det med hverandre.

Dette gjør meg egentlig vettskremt, for jeg har absolutt ikke lyst til å bli skilt. Jeg elsker nemlig mannen min, til tross for ulikhetene og uenighetene. Og vi har det også fint sammen mye av tiden – både som par og som familie. Men samtidig tærer de stadige kranglene voldsomt på, og før eller siden er jeg redd forholdet vårt vil ryke. For når vi matcher hverandre så dårlig som vi gjør, er det da mulig å bli bedre til å leve sammen? Hva tenker du om det?

Og hva kan vi eventuelt gjøre for å unngå å ende opp i de samme kranglene gang på gang?

Psykolog Frode Thuen svarer:

Frode Thuen

Professor i psykologi ved Høgskulen på Vestlandet


Les hele saken med abonnement