Unge arbeidstakere er minst opptatt av sjekke pensjonssparingen, men har mest å tape på ikke å gjøre det. Det kan stå om millioner.
Publisert 10.11.2024 13:46
– Jeg har hatt flere jobber, nå jobber jeg på Haukeland universitetssykehus, sier Thea Hagen (25).
Hun vet hva hun har i lønn, men i likhet med veldig mange andre aner hun ikke noe om hvor mye pensjon hun har spart så langt - eller hvor mye hun kan forvente å få som oppspart pensjon.
– Ved bytte av jobb, eller som nyutdannet og fersk i arbeidslivet, bør man sette seg inn i hvor mye arbeidsgiver setter av til pensjon, sier Trond Tørstad, daglig leder i Norsk Pensjon.
– Kan få store konsekvenser
Både i offentlig og privat sektor er arbeidsgiver pålagt å sette av penger til pensjon, som kommer i tillegg til lønnsutbetalingen din. Offentlig ansatte har jevnt over solide avtaler, men i privat sektor varierer det stort.
– Det å ha dårlig kunnskap om pensjon kan få store konsekvenser for hvor mye du får utbetalt, og kan innebære flere tusen kroner i lavere pensjon i måneden, advarer Tørstad.
Nytt lovverk pålegger arbeidsgivere i private bedrifter å minimum sette av to prosent til pensjonssparing. Det maksimale er sju prosent.
– Om du får to eller sju prosent satt av til pensjon, vil det ha stor betydning på sikt, påpeker Tørstad.
Millioner i forskjell
– Det å ikke være opptatt av pensjonssparing kan koste deg dyrt, bekrefter Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i forhandlingsenheten hos Fagforbundet.
Han sier mange taper penger på å ikke sette seg inn i det som handler om pensjonsavtaler.
– Ja, noen gjør helt klart det. Både fordi de ikke er klar over hvor mye eller lite arbeidsgiver sparer, om de har AFP eller ikke, og heller ikke har noe bevisst forhold til andel aksjer og risiko som innskuddspensjonen eller fripolisen din har, forklarer Fuglevaag til TV 2.
Fuglevaag har satt opp et regnestykke for TV 2 som viser en økonomisk forskjell for en 20-åring som takker ja til et jobbtilbud med 450.000 kroner i lønn.
– Ved såkalt offensiv forvaltning, blir forskjellen betydelig om en starter med to eller sju prosent pensjonssparing, forklarer Fuglevaag.
Eksempelet viser at årlig pensjon for en ansatt hvor arbeidstaker sparer sju prosent, utgjør totalt 4.241.000 kroner oppspart ved pensjonsalder.
– For den som har samme lønn, men hvor arbeidstaker kun sparer to prosent, er totalt oppspart pensjon 1.212.000 kroner, forklarer Fuglevaag til TV 2.
Regnestykket viser en forskjell i oppspart pensjon på over tre millioner kroner.
Fuglevaag har et klart tips til arbeidstakere:
– Man må se om arbeidsgiver tilbyr noe mer enn lovens minstenivå som er to prosent.
Ifølge Fuglevaag ligger tett opptil 40 prosent av alle arbeidsgivere nær lovens minstenivå.
– Selv én prosent høyere pensjonssparing, med avkastning og rentesrente over kanskje 40 år, betyr noe i et langsiktig perspektiv.
Offentlig sektor best
Jobber du i offentlig sektor kan du slappe av, da har du allerede en relativt god pensjonsavtale.
– Pensjonsavtalene i det offentlige tilsvarer omtrent det maksimale du kan ha i private sektor. Det er relativt få i private sektor som kan matche offentlig sektor på pensjonspakken, forklarer Fuglevaag.
Private bedrifter er i dag – etter en to år gammel lov – pålagt å betale innskudd til alderspensjonsopptjening for ansatte.
Arbeidsgiver må sette av minst 2 prosent av lønn inntil 12 G (1 G tilsvarer Grunnbeløpet i folketrygden. Fra 1. mai 2024 er dette beløpet 124.028 kroner).
Men bedriften kan også sette av enda mer på din egen pensjonskonto. Den øvre grensen er på 7 prosent.
Men for de som tjener over 7,1 G – omtrent 880.000 kroner i året, kan arbeidsgiver øke pensjonssparingen med ytterligere 18,1 prosent. Det vil si at man maksimalt kan ha en pensjonssparing på til sammen 25,1 prosent av lønnen.
Hotellansatte på bunn
I privat sektor er det ansatte i «Olje og gass» som har de beste pensjonsordningene, tett opp mot sju prosent i snitt. Hotell og restaurantansatte ligger i motsatt ende av skalaen, med det laveste snittet på 2,3 prosent i innskuddspensjon.
Men det finnes én positiv nyhet: Andelen arbeidstakere med minimumssats på sin pensjonssparing har falt fra 24 prosent i 2021 til 20 prosent i 2023. Det viser tall fra Finans Norge.
Fakta: Ulike pensjonsordninger
Når vi blir alderspensjonist vil vår pensjon, litt forenklet, bestå av summen av den pensjon vi får utbetalt fra følgende kilder:
Alderspensjon fra Folketrygden (gjelder for alle som har opparbeidet pensjonsrettigheter i Norge)
Offentlig tjenestepensjon (for de som har arbeidet i stat eller kommune)
Privat tjenestepensjon (for de som har arbeidet i private virksomheter)
Individuelle pensjonsordninger (opprettet av oss selv, og ikke arbeidsgiver)
Kilde: Progressum
Kun én av ti sjekker
Norsk Pensjon fikk gjennomført en undersøkelse juli 2024 som viser at 36 prosent har brukt pensjonskalkulator det siste året, for å beregne sin forventede pensjon.
Ikke overraskende er det den eldste aldersgruppen som sjekker oftest.
Blant yrkestagere i alderen 20 til 29 år, hvor det på sikt er mest å hente økonomisk, er det i underkant én av ti som logger seg inn og sjekker pensjonen sin.
Her kan du enkelt sjekke din pensjonsavtale hos Norsk Pensjon.
– Det viktigste at man først og fremst får en oversikt over avtalene sine og hvor mye man kan forvente å få utbetalt i pensjon, sier Tørstad i Norsk Pensjon.
Som arbeidstaker i privat sektor, kan du i noen tilfeller velge hvordan du vil spare.
– Dersom man har innskuddspensjon har man muligheter til å tilpasse pensjonssparingen til den risiko som passer den enkelte. På dette området kan pensjonsleverandørene gi deg råd om hva som best for din privatøkonomi, sier Tørstad.
Fakta: Pensjonssparing
Pensjonen din kan bestå av tre deler; folketrygd, tjenestepensjon/ AFP og for noen individuelle spareordninger.
Pensjon fra første krone og første dag trådte i kraft fra 1. januar 2022.
Private bedrifter med innskuddspensjonsordning skal betale innskudd til alderspensjonsopptjening på minst 2 prosent av lønn inntil 12 G.
Det kan også fastsettes et tilleggsinnskudd i prosent av lønn for lønn mellom 7,1 G og 12 G. Pensjonsordningen skal gjelde for alle ansatte i bedriften fra fylte 13 år.
Innskuddssatsen for lønn inntil 12 G kan ikke overstige 7 prosent. Det er samtidig gitt anledning til å innbetale tilleggsinnskudd på inntil 18,1 prosent for lønn mellom 7,1 G og 12 G.
Det var ved utgangen av 2023 om lag 315 milliarder kroner oppspart i aktive innskuddsordninger i tillegg til 203 milliarder kroner i pensjonskapitalbevis.
Aktive innskuddsordninger er knyttet til nåværende arbeidsgiver og mottar jevnlige innskudd, mens pensjonskapitalbevis er opptjent pensjon fra tidligere arbeidsforhold som forvaltes frem til pensjonsalder uten nye tilskudd.
Kilde: Finans Norge
Bekymret for kvinner
Fersk undersøkelse gjort av Norstat for pensjonsportalen Norsk Pensjon viser at lavtlønnede er de som vet minst om pensjonen sin.
– Over halvparten av de med lav lønn og utdanning svarer at de har dårlige kunnskaper om pensjon, viser en undersøkelse gjort av Norstat for pensjonsportalen Norsk Pensjon. Dette er urovekkende, sier Tørstad.
Han påpeker at det nye pensjonssystemet forutsetter at alle setter seg inn i seg inn i regelverket og hvilke valg de kan ta.
Tall fra Norsk Pensjon viser også at flere menn enn kvinner sjekker pensjonen sin.
– Men heldigvis er kjønnsfordelingen bedre blant de unge. Blant de unge er det omtrent like mange kvinner og menn som ønsker seg en pensjonsoversikt, sier Tørstad.
Fuglevaag er bekymret over den lave kvinneandelen.
– Min erfaring med at penger, forsikringer og pensjoner, er at dette dessverre fortsatt er en «mannegreie», sier Fuglevaag til TV 2.
I Fagforbundet er nesten 80 prosent kvinner.
– Denne gruppen har oftest lavest lønn, mest deltid, dårligste pensjonsrettigheter, er yngst statistisk sett i parforhold, og lever lengst.