Mer kritisk journalistikk om Israel

1 hour ago 3

Det er bra med kritisk søkelys på det faktum at deler av UDs arkiv som dekker denne perioden på 1990-tallet, trolig er hos ekteparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen.

Du kan lese artikkelen VG publiserte her:

Les også: – Jeg ble kalt inn på Mona Juuls kontor

Flere partier krever nå gransking av «privatarkivet» til Terje Rød-Larsen. Midtøsten-forsker Hilde Henriksen Waage har allerede prøvd å få tak i dokumentene i over 20 år.

Det er lite flatterende for statsminister Jonas Gahr Støre at han trolig motarbeidet forsøkene på å få tilbakeført arkivmaterialet.

At Rød-Larsen nå vil tilbakeføre arkivet, og at det gjøres tilgjengelig for forskere, vil forhåpentligvis bli utfallet av saken.

Mona Juul har ikke svart, selv om det var hun som var ansatt i Utenriksdepartementets sekretariat og derfor hadde ansvaret for å holde orden på utenriksministerens papirer.

Uansett vil denne historien bli stående som et eksempel på et angrep på fri og uavhengig forskning.

Jeg har selv hatt kjennskap til Hilde Henriksen Waages forskning da jeg var hennes kollega som informasjonssjef og forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) på begynnelsen av 1990-tallet.

Les også: Støre: Epstein-saken viser hvordan rike mennesker kan kjøpe seg politisk makt

Jeg husker godt at hun på et seminar på PRIO i 2000 fortalte, opprørt, at hun ble innkalt til møte hos daværende statssekretær Mona Juul og bedt om å stanse sitt forskningsprosjekt.

Hun har også fortalt meg at hun, paradoksalt nok, fant deler av det forsvunne arkivmaterialet etter å ha fått innsyn i israelske arkiver.

Det er noe ironisk over dette.

Israel er under etterforskning etter søksmål fra Sør-Afrika i Den internasjonale domstolen (ICJ).

Landet er mistenkt for massive krigsforbrytelser og etterforskes for folkemord.

Samtidig viste Israel mer åpenhet overfor en kritisk forsker som Henriksen Waage enn norske myndigheter, som stadig er mest opptatt av å dyrke sitt image som «fredsnasjon».

Når den endelige historien om Oslo-prosessen skal skrives, vil Norges rolle forhåpentligvis bli behandlet på en mer edruelig måte enn gjennom UDs egen merkevarebygging av Norge som fredsnasjon og «humanitær stormakt».

Her har Hilde Henriksen Waage allerede bidratt med kritisk og god forskning gjennom bøker og forskningsartikler.

En av hennes konklusjoner er at hele Oslo-prosessen i for stor grad skjedde på Israels premisser.

I dag ser det mørkt ut for en varig fred med en egen palestinsk stat.

Oslo-prosessen bidro mer negativt enn positivt.

Her trengs det også mer kritisk diskusjon om medienes dekning av denne perioden. Ikke minst er Terje Tvedts bøker om Norges selvbilde og det «norske godhetsregimet» et viktig korrektiv.

Jeg har selv i mange artikler og bøker vist at medienes dekning av Norges deltagelse i internasjonale konflikter og «out of area»-operasjoner har vært for lite kritisk.

Mediedekningen av blant annet norsk deltagelse i Afghanistan viste, med få unntak, at mediene ikke har evnet å spille en kritisk nok rolle. Her var Anders Sømme Hammer, blant annet med boken Drømmekrigen, et viktig unntak.

I boken Libya – krigens uutholdelige letthet, som jeg redigerte sammen med Tormod Heier og Terje Tvedt, viser vi at Stortinget, i stor grad med støtte fra mediene, begikk den alvorlige feilvurderingen å bombe et land i Midtøsten i strid med folkeretten.

De langvarige negative konsekvensene, med Libya som en ødelagt stat, er nå åpenbare.

Mediene bør bidra til en kritisk debatt om manglende sanksjoner mot Israels rolle i utallige krigsforbrytelser og folkerettsbrudd.

Les også: Ga feil opplysninger til staten ved leilighetskjøp: Sparte minst 300.000

Her kan Hilde Henriksen Waages forskning være en viktig kilde til kunnskap. VGs artikkel viser at denne forskningen ble motarbeidet.

Jeg har selv, i en artikkel i fagbladet Journalisten i fjor, påpekt at vår nærmeste allierte, USA, har gjort seg skyldig i flere folkerettsbrudd uten nevneverdig kritikk fra norske politikere og medier.

USAs aksept for Israels folkerettsbrudd er en del av dette bildet.

I forrige uke ble det kjent at Israel har endret loven slik at annekteringen av Vestbredden kan fortsette i strid med utallige FN-vedtak. Nå er dette blitt innenfor israelsk lov.

Det som tilsynelatende har vært en våpenhvile, går i retning av en løsning på Israels premisser. Dette skjer parallelt med en pågående rettsprosess mot Israel i Den internasjonale domstolen (ICJ), der Israel er under etterforskning for folkemord.

Les også: Vil kalle inn Støre og Søreide til Epstein-høring

Domstolen har kommet med en foreløpig konklusjon om at Norge og andre land som anerkjenner domstolens jurisdiksjon, er forpliktet til å innføre sanksjoner mot Israel.

Hvorfor følger ikke norske medier og politikere opp?

Samtidig nektes journalister fortsatt adgang til Gaza, og journalister på jobb angripes fordi de er journalister. Rekordmange journalister er drept på jobb.

Her trengs et krafttak fra VG og andre medier, med mer kritisk og undersøkende journalistikk.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article