Mer kraft gir lavere strømpris – også med utenlandskabler

De mener strømmen bare forsvinner ut av landet gjennom utenlandskablene. Norge har riktignok stor utvekslingskapasitet på strøm, men hvor mye kraft vi produserer i landet, har fortsatt stor betydning for hva strømprisene blir.

I 2024 opplevde vi de største prisforskjellene mellom Tyskland og Sør-Norge noensinne. Dette skyldtes at mye nedbør og milde temperaturer her hjemme skapte et kraftoverskudd og dempet påvirkningen fra de europeiske strømprisene.

I 2022 skjedde det motsatte. Da skjøt strømprisene i været etter at Russland strupte gasstilførelsen til Europa. Dette skjedde samtidig som det var lite nedbør i Norge. Resultatet ble en strammere kraftbalanse og at de høye europeiske prisene også slo inn hos oss.

Poenget er enkelt: Når vi har mye kraft tilgjengelig i Norge, blir strømmen billigere. Det handler om tilbud og etterspørsel. Det var også hovedkonklusjonen til Strømprisutvalget i 2023.

To eksempler viser hva ny produksjon fra vannkraft kan bety. I desember hadde Sør-Norge plutselig timespriser på strøm på opptil 10 kroner/kWh. En beregning fra Europower viser at en effektoppgradering av et vannkraftverk på 150 MW, med mindre enn én prosent økning i kapasitet, kunne ha halvert prisen i den dyreste timen. Energiselskapet Lyse viste i en senere beregning at hvis de nye kraftverkene i Røldal-Suldal hadde vært på plass, kunne pristoppen i januar vært mer enn halvert.

Vindkraft fører også til lavere priser. Vindturbiner begynner å produsere ved en lett bris på 3–4 m/s og utgjør hvert år omtrent 10 prosent av Norges totale strømproduksjon. En utredning fra analyseselskapet THEMA anslår at strømprisen ville vært 25–74 øre/kWh høyere i de fem norske prisområdene i 2022 dersom Norge ikke hadde hatt vindkraftproduksjon. Vindkraften gjør også at vi kan spare vann i magasinene, slik at vannkraftverkene kan produsere strøm når behovet er som størst, og med det bidra til å redusere pristoppene.

Noen mener at løsningen ligger i politisk styring av prisene eller kraftutvekslingen. Men selv politiske tiltak må forholde seg til den grunnleggende virkeligheten: Tilgang på energi er avgjørende. Hvis vi ikke øker kraftproduksjonen, risikerer vi høyere strømpriser og – i verste fall – rasjonering. Selv Sovjetunionen, hvor fraværet av politisk styring neppe var utfordringen, måtte forholde seg til knapphet på ressurser.

Veien til lavere strømpriser er å produsere mer kraft. Så enkelt – og så vanskelig – er det.