I en tid med høye priser og økonomisk usikkerhet legger regjeringen og Klimaminister Bjelland Eriksen (AP) frem en klimamelding som vil gjøre hverdagen enda dyrere for folk flest.
De svært omfattende tiltakene som kreves for å nå klimamålene vil også svekke konkurransekraften til norsk næringsliv. Fremskrittspartiet er kritisk til hva skøyøye mål vil koste, og savner at regjeringen er ærlig med hva dette vil bety for folks privatøkonomi. Et mål om å kutte utslippene med 70-75 prosent til 2035 kan ikke beskrives som annet enn høytsvevende. Kostnadsestimatene på opp mot 21 milliarder kroner for årene 2030-35 virker også lave. Hva med all ny kraftproduksjon og kraftnett som behøves for å nå målene, hvem skal betale det?
Det siste Norge trenger nå er urealistiske klimamål med kostbare virkemidler som rammer vanlige familier og bedrifter. Det er mer enn biffen din som står i fare med regjeringens omfattende tiltakspakke. Arbeiderpartiet, som tidligere var et industriparti, fremstår nå dessverre mer som en kopi av MDG. De vil ta fra folk bevegelsesfriheten ved å gi kommunene mulighet til å innføre forbudssoner mot diesel- og bensinbiler. Samtidig står deres klimapolitikk i sterk kontrast til målet om flere boliger, når de vil gjøre det dyrere å bygge gjennom kostbare klimakrav til bygge- og anleggsplasser. Vår prioritering er å sette ned skatter og avgifter slik at bedriftene får større økonomisk handlefrihet til utvikling og investering i fremtidsrettede løsninger, fremfor statskapitalisme hvor håndplukkede vinnere får statsstøtte.
Miljødirektoratet har allerede advart om at Norge ikke når de eksisterende klimamålene på 55 prosent kutt innen 2030, da det vil kreve både dyre og usikre løsninger. Likevel vil regjeringen nå blåse opp målene ytterligere til 70-75 prosent kutt innen 2035. Dette er 100 prosent urealistisk mener Fremskrittspartiet. På 35 år har Norge kun kuttet våre nasjonale utslipp med 9 prosent. Det er virkelighetsfjernt å tro at vi skal mangedoble kuttene på kortere tid.
Vi mener Norge bør føre en realistisk klimapolitikk basert på kostnadseffektive tiltak. Miljødirektoratet advarer mot at målene til regjeringen kan medføre at vi ender å kjøpe dyre kvoter. Fremskrittspartiet har en annen løsning. For vi vil sette målene på et lavere og mer realistisk nivå, som hensyntar Norges betydelige fornybarandel og gjør at vi reduserer behovet for kjøp av kvoter. Vi vil også plante mer skog, og regne inn CO2-opptaket fra norsk skog i klimaregnskapet på samme måte som i Europa.
Norge er i en unik posisjon der 98 prosent av strømmen vi produserer kommer fra fornybare kilder. Våre naturressurser er grunnlaget for velferden i Norge og kommer hele Europa til gode gjennom eksport av olje- og gass, som fortrenger kull og dermed kutter utslipp. Det er viktig for Vesten at de kan stole på leveranser fra et liberalt demokrati som Norge. Vår olje- og gassproduksjon er også blant de med lavest utslipp, og etterspørselen etter energi vil øke. Vi tar derfor avstand fra den «oljeskammen» som arbeiderpartiet virker å legge til grunn for sin klimapolitikk. Et landsmøte i Arbeiderpartiet som seriøst diskuterer å kun lete i modne områder er også et skummelt signal om retningen klimapolitikken deres flytter seg.
Overbudskampen i klimapolitikken må ta slutt nå. Hva vil arbeiderpartiets poltikk egentlig koste folk i økte strømpriser og andre utgifter som følge av særnorske krav og avgifter? Hvor mye mer klimaskatt skal nordmenn og norske selskaper betale for å nå et hinsides 70-75 prosent mål? Vi savner bedre bakkekontakt fra Arbeiderpartiet. Det er nordmenns penger og konkurransekraft som brennes av for regjeri