Mens verdens blikk er rettet mot Iran, strammer Israel grepet om palestinerne

Israel kriger på syv fronter. Opptrapp­ingen i krigen med Iran, betyr ikke ned­trapping andre steder.

• I Gaza fortsetter Israel krigen med uforminsket styrke. Torsdag ettermiddag var det meldt om 80 nye drepte. Igjen har israelske soldater skutt og drept folk som sto i kø og ventet på mat.
• Vestbredden ble nedstengt i flere dager med veisperringer og barrierer etter fredagens angrep på Iran. Israelske soldater har kastet folk ut av hjemmene sine og flyttet inn, ifølge nyhetsnettstedet Middle East Eye. Folk som har prøvd å vende hjem, har blitt angrepet.

Kort tid før Israels angrep på Iran fredag i forrige uke, angrep de mål i Libanon, Syria og Jemen.

Dermed er det bare fra Irak, der Israel er i konflikt med militser, at det ikke er kommet meldinger om nye israelske angrep den siste tiden.

– Israelske myndigheter føler at tiden er moden for å prøve å oppnå målene sine, sier Tahani Mustafa til NRK.

Hun er gjesteforsker ved European Council on Foreign Relations (ECFR).

Strammer grepet om Gaza og Vestbredden

Det siste året har Israels regjering blant annet godkjent byggingen av 22 nye jødiske bosettinger på Vestbredden. De vil også ta kontroll over og annektere mer land. Det vil si innlemme det i den israelske staten.

Men at israelske soldater inntar folks hjem etter å ha kastet ut beboerne, er nytt, forteller Mustafa.

– Israelske politikere skjuler ikke hva planen er: Full suverenitet over Vestbredden.

På andre siden av Israel, i Gaza, er bare en femdel av territoriet tilgjengelig for befolkningen. Resten er underlagt israelske ordrer om å evakuere eller såkalte militariserte soner, ifølge FN.

– På Vestbredden kjører Israel på med annekteringspolitikken sin, sier Mustafa.

– Veldig snart kan det være vi vil se en bosetting i Gaza. Men akkurat nå er det fortsatt mye motstand der, og Israel sliter med å ta full kontroll.

Men hun frykter at Israel ikke nødvendigvis vil stanse ved kontroll over Palestina.

Frykter mål om okkupasjon

«Eretz Israel» betyr «Israels land». Begrepet brukes av jøder og kristne som støtter utvidelse av Israel som en jødisk stat, og begrunner det med å vise til Det gamle testamente.

Det inkluderer ofte Gazastripen og Vestbredden, gjerne omtalt som Judea og Samaria.

Men i den mest ekstreme tolkningen strekker «Eretz Israel» seg fra Nilen i Egypt til Eufrat-elven i Irak. Og fra deler av det nordlige Saudi-Arabia til sør i Tyrkia.

I 2023 vakte det oppmerksomhet da ytre høyre-politikeren Bezalel Smotrich, som i dag er Netanyahus finansminister, viste et kart over Israel som i tillegg til Israel, inkluderte Jordan, deler av Syria og Saudi-Arabia og Palestina. Det ble omtalt av The Times of Israel.

Smotrich og andre politikere som snakker høyt om «Eretz Israel», kalles ofte ekstreme. Men Tahani Mustafa mener at mange politikere og store deler av befolkningen egentlig støtter en utvidelse av Israels grenser.

– Israelske politikere bruker Iran-krigen som en unnskyldning til å ta kontroll over et større territorium enn bare Judea og Samaria og Gazastripen, sier hun.

– Den ledende militærmakten

Mustafa viser blant annet til Israels tidligere okkupasjon av deler av Sør-Libanon.

Mer nylig, i desember, invaderte og okkuperte Israel områder sør i Syria. Og alle soldatene er fortsatt ikke ute av Libanon, skrev Al Jazeera i mai.

Israel er imidlertid ikke i konflikt med Jordan, Egypt eller Saudi-Arabia. Selv sier regjeringen at de kriger og sloss i selvforsvar. Invasjoner og okkupasjoner begrunnes med at det er nødvendig for å beskytte Israel fra angrep.

Israel påstår at de angrep Iran fordi landet var nær ved å skaffe seg atomvåpen, noe Iran avviser.

Tahani Mustafa mener at det ikke blir lagt reelt press på Israel. Dermed kan landet handle som det vil.

Israel får blant annet støtte av USAs president Donald Trump. Samtidig er har de svekket fiendene sine på alle de syv frontene: I Vestbredden og Gaza, Libanon, Syria, Irak, Jemen og Iran.

– Israel er uten tvil den ledende militærmakten i regionen. Det er nesten ingenting som står i veien for dem, sier Mustafa.

– Ingen vestlige allierte som kan holde Israel i tøylene, gjør det. De lar Israel handle helt uten konsekvenser.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: