3 weeks ago
23
Da tvillingene Lukas og Abel kom til verden 14 uker for tidlig, veide de bare 520 og 890 gram. Det ble starten på en kamp for livet – og planlegging av begravelse – for en av tvillingene.
God morgen Norge
Publisert 30.11.2024 20:48
Celine Pettersen (31) og Anders Pedersen (37) har virkelig fått erfare hvor skjørt livet kan være. Dette er en historie om en liten familie som får livet snudd på hodet – men også en historie som gir håp.
Forsommeren 2022 fikk paret den gledelige nyheten om at de skulle bli foreldre for første gang. Familien skulle ikke bare bli til tre, men til fire. Celine hadde nemlig tvillinger i magen.
«Kode rød»
Men så skjedde det som skulle snu på alt, og som viste seg å bli en flere måneder lang kamp på liv og død for å redde de to tvillingguttene.
20 uker inn i svangerskapet, lå Celine i sengen da det plutselig ble vått under henne.
– Jeg trodde jeg hadde tisset på meg i senga, men så var det blod. Da tenker man «kode rød» med en gang.
Anders ringte ambulansen umiddelbart. De ble sendt rett til Ullevål sykehus hvor det ble avdekket blodansamling, et såkalt hematom, mellom fostersekkene.
– Det var som om jeg plutselig hadde trillinger i magen, forteller Celine.
Celine var innlagt på sykehuset i to døgn til de fikk stoppet blødningen.
– Men det stoppet aldri å komme gammelt blod. Det førte mest sannsynlig til en infeksjon, forklarer hun.
Celine og Anders fortalte sin historie først i podkasten «Intensivdager».
Planla begravelse
Etter dette ble kontrollene og oppfølgingen hyppigere. Da de skulle på kontroll en måned senere, fikk de en brutal beskjed. Én av de to guttene – Lukas – hadde sluttet å vokse.
– De så at Lukas var veldig liten. Han vokste ikke, forteller Anders.
Beskjeden rystet de kommende foreldrene, som visste at det ennå var lenge til termin.
– De trodde ikke at Lukas kom til å overleve hvis vi gikk til termin. Han hadde stoppet å vokse, så da var tanken at vi hvert fall måtte få én frisk baby til termin, sier Celine og fortsetter:
– Det var så brutalt og vondt, fordi man vil jo … Da hadde jeg endelig vent meg til at det skulle bli to. Og så skulle jeg plutselig omstille hodet mitt til å tenke at «nå må vi prøve å få én».
Celine forberedte seg på dødfødsel, og de planla også begravelsen mens de var på sykehuset.
– Vi satt hos sosionom og forberedte hvordan den begravelsen og prosessen ville være, minnes Anders.
Fødte i uke 26
To uker gikk, og foreldrene møtte en annen lege som var mer optimistisk.
De kom seg til uke 26 i svangerskapet og det var tid for ny kontroll. Der oppdaget de at livmorhalsen hadde begynt å åpne seg.
Fødselen ble forsøkt stoppet med flere medisiner som skulle hemme riene.
Men de riehemmende medisinene fungerte ikke som ønsket, og Celine måtte inn til keisersnitt.
Begge babyene overlevde. Lukas veide 520 gram og broren Abel 890 gram, da de ble født 12. november 2022.
– Jeg følte jeg hadde mistet dem. For meg var de så små og skjøre, og det var så mange ledninger, sier mammaen til tvillingguttene.
– Det å høre «gratulerer» fra sykepleierne klarte jeg ikke å forholde meg til eller si takk til. Jeg tenkte det ikke kom til å gå, for de var så små.
Lukas og Abel var ustabile det første døgnet. Men selv om Abel hadde fått en hjerneblødning av riene, var han i bedre form enn Lukas, som ble enda dårligere.
Buken til Lukas ble større og større, fylt med luft, uten at legene fant ut hva som var galt. Fordi han var så dårlig, fikk foreldrene på et tidspunkt beskjed om at de verken fikk snakke med han, røre eller stryke på han.
– Alt du har lyst til å gjøre, får du ikke lov til, forteller Celine tydelig berørt.
I samme tidsrom begynte det å gå bedre med broren Abel.
– Man vet ikke hva man skal føle. Man er glad på den enes vegne, samtidig kjemper den andre babyen din for livet. Det er en helt absurd og umulig situasjon, sier 31-åringen som selv er tvilling.
Familien ble splittet på forskjellig sykehus
Legene gjorde det de kunne. Men en natt holdt Lukas på å dø.
Det ble bestemt at han skulle flyttes til Rikshospitalet for ytterligere hjelp, men der var det ikke plass til begge guttene.
Fordi Celine ammetrente med Abel på Ullevål sykehus, ble Anders med Lukas. Familien på fire ble splittet.
– Når du har en unge som er så skjør, og du kjører på humpete vei fra Ullevål til Riksen, tviholdt jeg den krybben så hardt jeg kunne, forteller faren.
Da de kom fram, ble Lukas stadig verre uten at legene visste årsaken.
Faren satt ved sønnen sin i tolv timer om dagen.
– Han hadde så vondt at han ikke var mottakelig for trøst, så på mange måter føltes det som selvtortur, men jeg tenkte «hvis han dør, så satt jeg der med han».
Etter hvert åpnet de magen til Lukas, som var fylt med luft som presset på organene hans, og la ut tarmen hans.
Operasjonen gjorde Lukas stabil, men han trengte fortsatt mye hjelp for å puste.
I mai 2023, seks måneder etter fødsel, ble Lukas operert igjen.
Legene lukket en blodåreforbindelse som sender blod forbi lungene hos babyer før de blir født, fordi lungene ikke brukes enda. Denne hadde ikke lukket seg hos Lukas, slik den skal på nyfødte, forklarer Celine og fortsetter:
– Det lagde da et veldig høyt trykk i lungene hans, som gjorde at han trengte mye oksygen.
Da operasjonen var gjennomført, gikk trykket i Lukas' lunger sakte, men sikkert ned – og ting begynte å peke i riktig retning.
Livet utenfor sykehusveggene
Etter åtte måneder på til sammen tre forskjellige sykehus, fikk de endelig lov til å reise hjem som en samlet familie på fire.
– Det morsomste var at Abel tittet bort på Lukas og bare «hæ, du pleier ikke å være i denne bilen» og så veldig skeptisk ut. Det var som at han bare «du bor jo på sykehus, skal du være med?», forteller foreldrene lattermilde.
Lukas derimot, sloknet med en gang han kom i bilen, klar for å starte sitt nye kapittel med mamma, pappa og tvillingbror.
I dag har Lukas og Abel akkurat fylt to år. Abel er helt frisk og har ingen utfordringer. Og oppturene har stått i kø for broren også.
– Det har gått overraskende bra, sier tobarnsmoren og utdyper:
– Lukas har jo egentlig en lungesykdom og vi var spente på hvordan det vil gå, men det har gått fint. Han spiser ikke selv ennå, på grunn av gastrosonden som gjør at han ikke rekker å føle på sultfølelse. Men vi håper han vil klare det selv etter hvert.
Om spisingen lar vente på seg, gjør ikke skrittene det – Lukas har allerede klart ett hårete mål: å gå selv før toårsdagen 12. november.
– Lukas har begynt å gå noen skritt alene og er verdens blideste gutt når han går rundt, forteller moren rørt og fortsetter:
– Lukas fikk jo ikke muligheten til å bevege seg som en vanlig baby før han nærmet seg ett år, så det at han i dag har lært seg å gå innen fylte to år er helt sinnssykt, og noe vi er ekstremt stolte over.
Han har vært igjennom mer enn hun selv har vært igjennom bare på sine to år, påpeker hun.
– Men både han og broren er som barn flest – takknemlige for hver dag de får og gleder seg hver dag til barnehagen.
English (US)